Historisk hår

Det er torsdag og Sopranos på TV. I Sopranos møter vi også de tøffe guttas mindre tøffe sider, får se dem privat, svake og ubeskyttede.

Forrige uke fikk mafia-bossens sønn, Anthony jr., barbert bort øyenbrynene i fylla. Når man mister behåringen på øyenbrynene mister man også noe av kraften i sin fremtoning; man mister rett og slett viktige signaler om styrke, autoritet eller handlekraft. Man står svakere, mer ubeskyttet tilbake.

I den norrøne mytologien heter det at etter at gudene hadde drept Ymer - den første av alle skapninger, skapte de verden av Ymers lik. Men verden er full av fiendskap og ufred. Gudene tar ansvar for det de har skapt og leter etter noe de kan ha oversett, noe som kan verne. Av Ymers øyenbryn gjorde de menneskenes bolig.

Øyenbrynet er egentlig ikke håret, men benkammen over øyet. Denne formen har en helt konkret funksjon; å beskytte øyeeplet.

Den store norske historieforskeren i forrige århundre het P.A. Munch. Han samlet våre eldste myter og skrev bl.a. boken Norrøne helte og gudesagn.
I henhold til P.A. Munchs sagnbok bygger gudene et festningsverk av bryn og vipper, og bak dette får menneskene et hjem – Midtgard. Øyenbrynene viser hen på mannaheimen og midtpunktet over neseroten på jeg-senteret, samtidig også på den synlige verden eller øynene under brynene - det er som om Gud sier til mennesket: jeg har anbragt deg midt i verden forat du bedre kan iaktta alt som finnes i den . . .

En som iakttok verden var definitivt P.A.s nevø, Edvard. Da Edvard Munch var 23år malte han bildet ”Det syke barn”. Motivet er søsterens død. Bildet vakte ramaskrik hos publikum og utløste den rene aggresjon også hos kunstnerkolleger. Bildet representerte noe nytt og sensasjonelt i forhold til hva publikum var vant til å se. Bildet er malt, skrapt og overmalt mange ganger til det har fått en raggete overflate med linjer og furer.

Gjerdet gudene bygde rundt Midtgard var laget av Ymers øyenvipper. Som øyenbrynene tjener gså øyenvippene som beskyttelse for øyet.

Under arbeidet med ”Det syke barn” ble Munch, i følge seinere uttalelser, overveldet av følelser slik at han så motivet gjennom tårer og vibererende øyevipper, som ble striper på selve lerretet; og han lot disse stå uten noen annen referanse enn til kunstnerens følelsesmessige reaksjoner overfor sitt motiv. Ved å gjøre kunstnerens subjektive følelser til "objekt" utvidet Munch motivbegrepet i maleriet radikalt. Det gjør ”Det syke barn” til et helt nytt fenomen i norsk kunst - kanskje i hele den moderne kunstens historie.

De små hårene du har ved øynene dine er altså både en del av vår eldste historie, og har vært med på å endre kunsten for alltid.

I count your eyelashes secretly
With every one, whisper I love you
REM

Out of Tune

Kollega J spiler trommer i flere band. Et av dem heter Out of Tune. Out of Tune er et kult bandt, spesielt hvis du liker litt trøkk og noe i soul/r&b-retningen. Vi snakker tross alt blåsere og ting . . . Men i følge en pressemelding er dette "en gjeng musikanter med lang og bred musiaklsk erfaring". Så" Out of Tune", J? Her er et knippe musiserende som i langt større grad fortjener navnet:

Portsmouth Sinfonia
Det hele startet som et eksperiment på begynnelsen av 70-tallet i Portsmouth, England. En gruppe kunststudenter bestemte seg for å finne tilbake til musikkens natur, og sammen med komponist Gavin Bryars dannet de et orkester hvor alle kunne delta, både profesjonelle og amatører.
Den eneste regelen som ble satt var at musikerne skulle delta på øvelsene. Heller ikke dirigenten kan stort mer enn å se staselig ut, men det 82-mann store orkesteret gjør alltid sitt beste og ingen spiller på tull.
Les her. Hør her.

Florence Foster Jenkins
Florence Foster Jenkins (1868 - 1944) var en amerikansk soprano som var mest kjent for å være totalt blottet for evne til å synge og som således regnes for å være tidenes verste sangerinne.
Les og hør her.

Mrs. Miller
Amerikanske Elva Ruby Connes (1907 - 1997) var bedre kjent under artistnavnet Mrs. Miller og var både berømt og beryktet for sine tolkninger av populære schlagere.
Les og hør her.

Olga Marie Mikalsen
De fleste husker nok Olga Marie Mikalsen fra Solo-reklamen, der hun radbrakk «Hurra for deg som fyller ditt år». Men mens Mikalsen var aktiv som sangerinne, begrenset hun seg ikke bare til å synge bursdagssanger. Hun brukte nemlig sparepengene sine på å oppfylle sine scenedrømmer som lyrisk alt, med Grieg og Händel på repertoaret. Tolkningene hennes var alltid ytterst personlige og fargerike.
Hør her.

Wing
Der både Foster Jenkins, Mrs. Miller og Mikalsen har stoppet, tar new zealandske Wing opp den (u)-musikalske stafettpinnen og synger i vei med den stemmen hun har. Og hun treffer nesten tonene. Hver eneste gang.
Les og hør her.

Out of Tune spiller på Musikkflekken i Sandvika fredag 15. oktober.

Music was my first love
And it will be my last
Music of the future
And music of the past

To live without my music
Would be impossible to do
In this world of troubles
My music pulls me through
John Miles

Takk til Magasinet

I natt jag drömde

Drømmen var ganske surrealistisk: Jeg oppdaget plutselig at jeg hadde nøkkelen til utestedet Baronen & Baronessen i lomma. Jeg vet ikke hvor jeg var eller hvor nøkkelen kom fra, men det betød trøbbel. Skikkelig trøbbel.
Jeg våknet og ble liggende og tenke på den eneste detaljen jeg faktisk husker fra Baronen & Baronessen: På veggen ved toalettene nede hang det et bilde av en brennende sjiraff.

Mot slutten av 1990-årene slo lynet ned i og drepte en fem og en halv meter høy sjiraff som sto på en høyde i et reservat i Sør-Afrika. Året etter tok lynet enda en sjiraff, og kort tid etter slo det ned og skadet en yngre utgave av arten. Som en følge av dette solgte nasjonalparken sin siste sjiraff i 2001 og har siden avslått alle tilbud om å motta nye.

Baronen & Baronessen er historie. Et utested for ”beste østkant”, med pianobar, discotek og matservering. Her kunne du støte på lavbudsjettkjendiser som for eksempel Helge Hammelow-Berg eller Arnulf "Høggern" Paulsen. I tillegg vanket det også en rekke mer eller mindre kjente fjes fra torpedo-, gambling- kampsport- og hockeymiljøet i hovedstaden.I 2001 var det kroken på døra da utestedet etter gjentatte tilfeller av grov vold og forsøk på drap mistet skjenkebevillingen.

Det var ikke Salvador Dalís ”The burning giraffe” som hang på Baronen & Baronessen, men bildet var sikkert inspirert av den store surrealisten. Et noe tidligere maleri av Dalí heter Memory of the Child-Woman. Ser du nøye etter i det lille, blå feltet ser du Dalís eget ansikt. Han blør neseblod og sover.

Dalí var en av de mest kjente kunstnerne innenfor surrealismen. I denne kunstretningen var man spesielt opptatt av drømmer og drømmetydning. I drømmetydninger er det å drømme om sjiraffer en advarsel mot å blande seg inn i saker du ikke har noe med. Blør du neseblod i dine drømmer kan du få økonomiske problemer.

På baronen & Baronessen vanket smått surrealistiske figurer som ”Trønder-Bjørn” og ”Den tjukke mannen”. Og det vanket mang en nesestyver på folk som enten skyldte penger eller blandet seg opp i andres anliggender.

Enkelte stammer i det sørlige Afrika behandler neseblod med røyken de fremkaller ved å brenne sjiraffskinn.


I saw this bird fly off his head
without him ever lookin up
this here giraffe was never caught complainin
he wouldn't take skin off yer back.
And ya hear yerself
thinkin
and ya hear yerself
thinking
this here giraffe, laughed
I saw this man stick out his neck
with his binoculars intact
He couldn't tell the right side of his brain
Had just lost all interest in his left...
And ya feel yourself shrinkin
And ya feel yourself shrinkin
this here giraffe, laughed
this here giraffe, laughed
And ya hear yourself
And ya hear yourself
Flaming Lips

Perfect

Let's say you tried to have an election and you could have it in
three-quarters or four-fifths of the country. But in some places you
couldn't because the violence was too great.
Nothing's perfect in life, so you have an election that's not quite perfect.
Is it better than not having an election? You bet.

. . . sa Donald Rumsfeld rett før helgen. Donald snakket om et mulig
kommende valg i Irak.
George W og Donald har gått til krig mot Irak fordi
"We must do all we can to support free elections in Iraq and allow democracy to gain a foothold there".

Donald er forsvarsminister og utnevnt av President George W Bush. George W kom til makten for 4 år siden etter en knepen seier over Al Gore. George W var ikke den kandidaten som fikk mest stemmer på landsbasis, men vant presidentvalget etter rot med feilmerkede stemmesedler, opptelling og finteling av stemmer i delstaten Florida . George W. vant med 537 stemmers flertall etter at mange stemmer ble forkastet.

Den Amerikanske Borgerrettighetskommisjonen utarbeidet etter valget en rapport som konkluderer med at presidentvalget i Florida i november ble skjemmet av «urettferdighet, klønethet og ineffektivitet».
Disse manglene førte til forskjellsbehandling som rammet svarte og andre mindretall. Innføringen av hullkort ved stemmegivningen skapte fullstendig forvirring blant velgerne. Hadde forholdene vært lagt bedre til rette for deltakelse, hadde trolig Gore vunnet, heter det i rapporten.

Snart er det igjen presidentvalg i USA. Theresa LePore, skandalesjefen fra valget i Florida i 2000, er sikker på nytt valgkaos. Og Donald har vel allerede retorikken klar:

"Let's say you tried to have a coronation and you could have it in three-quarters or four-fifths of the country. But in some places you couldn't because the Democratic vote was too great....
Nothing's perfect in life, so you have an coronation that's not quite perfect. Is it better than not having an coronation? You bet."


Be a good boy
Push a little farther now
That wasn't fast enough
To make us happy
We'll love you just the way you are if you're perfect
Alanis Morissette

The end of work

Penger er som en jernring vi har stukket gjennom nesen. Vi har glemt at det er vi som laget den, og nå lar vi oss lede rundt. Jeg mener det er på tide vi finner ut hvilken vei vi ønsker å gå – etter min mening må det være i retning av fellesskap og bærekraft – og så lage det pengesystemet som kan få oss dit.

Lærebøker i økonomi sier at mennesker og bedrifter kjemper om markeder og ressurser. Jeg hevder at de i virkeligheten kjemper om penger – og at markeder og ressurser er noe de bruker for å oppnå dette. Hvis vi velger å bygge et nytt pengesystem, betyr det at vi kan rette mye av våre krefter helt andre veier. Jeg tror heller ikke at grådighet og konkurranse er resultat av en innebygget menneskelig natur. Jeg er kommet til den konklusjon at grådighet og frykt for knapphet i virkeligheten er noe vi løpende skaper og forsterker, og da som et resultat av måten vi anvender penger på. Det er for eksempel klart at vi kan produsere mer enn nok mat til alle jordens mennesker, men det er like klart at det ikke finnes nok penger til å betale for den. Knappheten ligger i våre nasjonale valutaer.

Det er faktisk sentralbankens jobb å skape og opprettholde knapphet. Den direkte følge av dette er at vi må slåss med hverandre for å overleve. Penger skapes når banker låner dem ut i samfunnet. Når en bank gir deg et pantelån på 100.000 kroner til huset du kjøper, skaper den disse pengene og knytter dem til verdier som tilsvarer det banken må cashe ut til selgeren av eiendommen. Dette er penger som på rimelig fornuftig vis sirkulerer rundt i økonomien. Men over de neste 20 år krever banken tilbake et helt annet beløp, la oss si 200.000 kroner – uten at den har fremskaffet disse siste 100.000, som utgjør rentene. I stedet sender banken deg ut i den harde verden for å slåss med alle andre om å skaffe disse ekstra pengene tilveie.

Og det betyr at noen må tape for at andre skal vinne? Noen må misligholde lånet for at andre skal kunne være i stand til å betale lånet med renter?

Sånn er det. Dette skjer alltid når banker låner ut penger, når de så å si virkeliggjør pengene i samfunnet. Rentene utgjør en merverdi det ikke er dekning for. Dermed får vi knapphet. Det er også derfor sentralbankenes beslutninger er så viktige. Økte renteomkostninger virker direkte inn på en større andel av konkurser og mislighold. Når banken sjekker din ’kredittverdighet’, sjekker den i virkeligheten hvorvidt du er i stand til å konkurrere og vinne over andre deltagere i spillet – om du er i stand til å trekke til deg de ekstra 100.000 som aldri ble skaffet tilveie. Klarer du det ikke, mister du huset eller hva du måtte ha stilt som sikkerhet.

Og det virker også på arbeidsledigheten.

Det er en vesentlig faktor. Men det er noe mer. Informasjonsteknologien gjør det stadig lettere for oss å få økonomisk vekst uten tilsvarende vekst i arbeidsplasser. Jeg tror vi snart kommer til å se den siste oppgangstiden i USA drevet av etterspørsel etter jobber. Som Jeremy Rifkin sier i boken The End of Work, det kommer ikke til å være noen jobber der ute, selv ikke i ’gode tider’. Det internasjonale metallarbeiderforbundet i Geneve gjorde en undersøkelse som viser at i løpet av de neste 30 årene vil 2 eller 3 prosent av verdens befolkning være i stand til å produsere alt vi trenger på denne planeten. Vi kan legge til og trekke fra, men vi slipper ikke unna spørsmålet om hva 80 eller 90 prosent av menneskeheten skal drive med i fremtiden.
Bernard Lietaer.
Bernard Lietaer var fem år i Belgias sentralbank, hvor hans første prosjekt var å bygge opp Europas nye pengesystem. Senere har han hatt ledende stillinger i internasjonal finans. For tiden foreleser han ved Senter for bærekraftige ressurser ved University of California, Berkeley. Her utdrag fra en samtale i magasinet Yes! (no.: Flux)

Den fordømte eplehunden

De forskjellige hunderasene er oppdretta gjennom tidene med spesielle mål for øyet, eksempelvis er lundehunden ment å skulle gjøre livet surt for lundene. Hvorfor eplehunden i si tid ble avla fram er imidlertid i dag ei gåte. Allerede under fruktblomstringa kommer den ut og setter seg under ett av trærne, hvor den blir sittende uten å ta til seg føde. Folka på gården begriper ikke hvorfor de invisterte i eplehunden i utgangspunktet. Kikker de hunden sin i øynene ser de to små bilder av seg sjøl. I den månelyse vestlandsnatta er eplehunden en skygge under frukttrærnes skygger. Trærne sprøytes med pesticider, det gassa dyret holder stand. Spenninga stiger ettersom fruktene modnes. Så en dag faller de første fruktene mot bakken. Viser det seg da at det er pærer eller plommer som faller, er det noe som skjærer seg inni hodet til eplehunden.
Arne Østring

Don Pytagoras

Pytagoras, han med “hypotenusen i annen”, skal ha hatt et slagord. “Alt er tall”, sa Pytagoras, og mente med det at naturens hemmeligheter kan utforskes ved hjelp av tall.

Cosa Nostra, de med mafiaen, skal ha et slagord som lyder ”Taking care of business”, og mener vel med det at de gjør det som skal til for å berike og beskytte seg.

Hippasos het en ung matematiker. Det var han som beviste at det fantes tall, for eksempel kvadratroten av 2, som ikke kunne skrives som brøker. Disse tallene ble derfor kalt irrasjonale tall. Hvis vi prøver å uttrykke et slikt tall som et desimaltall, ender vi opp med et tall som fortsetter i det uendelige uten noe regelmessig eller systematisk mønster. Takket være slike oppdagelser har menneskene opp gjennom historien flere ganger måttet utvide tallmengden sin. Dette har aldri skjedd uten problemer.

Mafiaen har sin opprinnelse og sentrum i det sørlige Italia. De har en lang tradisjon med effektiv avstraffelse av personer som utfordrer ”Familiens” innarbeidete sannheter.

Hippasos var en av Pythagoras' elever. Siden hans irrasjonelle tall ville ødelegge Pytagoras tese om at det fantes en harmoni i den kaotiske naturen som best kunne uttrykkes i tallenes språk, altså hele deres rådende filosofiske system, ble de enige om å dysse ned oppdagelsen. Men noen av elevene kom allikevel til å sladre.

Havner du i unåde hos mafiaen, ved for eksempel å tyste, kan du fort våkne opp med betongtøfler i havnebassenget.

Historien forteller at de av Pytagoras elever som fortalte om Hippasos oppdagelse "omkom" ved et mystisk skipsforlis. Pytagoras var opprinnelig fra Samos, men bodde og foreleste med sine elever i det sørlige Sør-Italia.


Robert tenkte seg om en stund.
«Betyr det at hvis jeg deler uendelig på to, så blir det to ganger
uendelig? Da må jo det hele være akkurat like stort som halvparten.»
«Riktig,» svarte talldjevelen.
Hans Magnus Enzensberger

Lie 1000

I dag åpner Lidl sin første butikk i Norge. Lidls grunnlegger heter Dieter Schwarz. Herr Schwarz mente at schwarz – altså fargen svart – ga assosiasjoner til en handelsform hans butikk ikke skulle knyttes til. Hva skulle så butikken hete?

I Norge har vi de siste hundre årene brukt forfattere til å bygge nasjonal identitet: Henrik Wergeland har vært på 100-lappene, Alexander Kielland fikk en oljeplattform oppkalt etter seg og Henrik Ibsen et flott parkeringshus.

Dieter Schwarz gikk også til kunsten. En sommerdag i 1973 leste Dieter i hjembyens avis om den lokale kunstneren Ludwig Lidl. Et velklingende navn som overhodet ikke kunne assosieres med noe galt. Et par dager og 50.000 kroner senere var Lidl-navnet hans.

Jonas Lie hører til blant de store som ville skrive for folket, og som så kampen for modernisering i et nasjonalt perspektiv.
Noe i norske øyne stort og verdig, som en oljeplattform eller parkeringshus, har imidlertid ikke blitt Lie til del. Ennå.

Dagligvarer handler om livet i de tusen hjem; om det norske folks hverdag. Jonas Lie var ”Hjemmets dikter”. Det er forøvrig ikke familieidyller han skildrer, men mellommenneskelige konflikter som nettopp i hjemmet tilspisser seg under påtrykk av omgivelsene og samfunnet ellers. Av prisen på melk og brød, for eksempel.

På femtitallet fantes det på Notodden en Jonas Lie kolonialforretning og glassmagasin. Kanskje er det på tide å reåpne – i et nasjonalt perspektiv? Og gi Lie den honnør han definitivt fortjener.

I årenes kamp mellom Rimi og Rema 1000 har vi sett en bevisst strategi fra kjedene å legge seg så tett opp til hverandre som mulig i valg av navn, typografi, farger etc. Og Lie er jo ikke så ulikt Lidl.



Jeg vil holde en tale
for de tykke og de smale - nei
det vil jeg ikke, jeg vil snakke
om loffen, vår alles venn
i brødveien, loffen
sprø og fersk og rykende varm like
fra butikken, som man stakk fingeren inn i
og grov ut
varmt deilig hvitt
loffestoff og kom opp med
etter handelen, loff
åpnet av papiret i den ene enden og utminert
alt hva en tiårs pekefinger
formår, skorpens gylne nybakthet lå vernende omkring
og skjulte loffhulens åpning
et stakket sekund - hva min mor
kunne ha sagt i sakens anledning
er glemt, levende tilbake
står loffens varme innside, man blir tykk
av å spise loff, sies det, det er ikke sunt - mulig
det mulig det! men viktigere er det (som jeg tror)
at man blir blid
av å spise loff, spør nå det første
blide menneske du treffer
om han liker loff.
Vent så bare
på svaret.
(Eller spør meg!)
Jan Erik Vold

Gode minner

Noen ganger husker jeg ting jeg ikke har opplevd


"Godt arbeid", sa han og
gjekk ut døra. Kva for
arbeid? Vi hadde aldri sett
han før. Det fanst inga dør.
Richard Brautigan


. . . for livets klede blir vevet, skal dere vite,
til et mønster, skjult under veven,
et mønster dere aldri ser . . .
Edgar Lee Masters

Giraff på Røa

Røa kl. 08.55. En søt eldre herre passerer meg på fortauet. Han er pen i tøyet, men det står en umiskjennelig stank av ham. Den gamle mannen går tydeligvis i egne tanker. Akkurat i det lyset skifter fra grønt til rødt, går han ut i veibanen. Den første bilen som kommer mot ham tuter kraftig. Den gamle skvetter, stopper og langer ut et spark i retning bilen. I sjokk og sinne blir han stående å hytte med neven i stedet for å fortsette over gaten. Han skriker noe. Den milde skikkelsen er med ett lik et rasende dyr.

Jeg tenker på sjiraffen. Jeg har alltid syntes at sjiraffen ser ut til å ha en stor, indre ro. Faktum er at den har det høyeste blodtrykket av alle dyr på jorden. En voksen sjiraff kan drepe en løve med et spark med bakbeina.

Lyset skifter på nytt til grønt. Før han sjokker over gaten snur den gamle mannen seg en siste gang mot bilføreren – og geiper! Frakken glir åpen og avslører at han bare har pyjamasjakke under. I det jeg passerer ham ser jeg en regndråpe henge i øyevippene. Hadde jeg ikke hørt ham knurre kunne jeg trodd han gråt.

De gamle romerne kalte sjiraffer for cameloparder, fordi de trodde det var en krysning mellom kamelen og leoparden. Sjiraffer kan rekke tunge så til de grader at de kan slikke seg i øret. De mangler tårekanaler, men har ”verdens lengste” øyevipper. Ingen har noensinne sett en sjiraff bade. Og det kan jo faktisk se ut som om den går i pysj.

Regnværstanker

En er en, og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vådt
deilig og råt!
En er en, og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.
Sigbjørn Obstfelder

Hva er egentlig vitsen med å skrive et dikt om regn? Er det for å lære oss noe nytt om regnet? Eller for å sette oss i en bestemt stemning? For å få oss til å lengte etter regn? For å få tiden til å gå mens vi venter på solen og varmen? Hva er egentlig vitsen med å skrive dikt? Hva er egentlig vitsen med å skrive noe i det hele tatt? Hva er egentlig vitsen med livet?

Vann er bløtt og flytende, men når det blir kaldt, fryser det til is og blir hardt som stein. Fjellet er hardt, men når det smelter, blir det til bløt og flytende lava.
Noen mennesker er bløte og milde som vannet, men hvis de møter motgang, kan de bli sinte og harde. Andre er tøffe og harde på overflaten, som fjellet, men når de først blir ordentlig kjent med noen, så åpner de seg og blir milde og vennlige.

Hva mener Obstfelder når han sier at «en er en og to er to»? Gir denne setningen noen mening i det hele tatt? Hadde det gitt mere mening om han hadde fortsatt «tre er tre og fire er fire og fem er fem osv.»? Er det regndråper han snakker om eller er det noe annet?

Det finnes uttrykk i språket som ligner på denne setningen. F.eks. sier vi «dett var dett» når vi er ferdig med noe. Eller voksne sier av og til med et smil at «barn er barn» når barna gjør noe som de voksne selv ikke tør, f.eks. å stille vanskelige filosofiske spørsmål. Men sier disse uttrykkene oss noe om hva Obstfelder har ment med setningen sin? Eller kanskje han ikke mente noe spesielt med det. Kanskje han skrev det slik fordi det passer så fint med rytmen i diktet?

Mandag. Regn. Pablo syk. Huset går treigt. Jens Linus er god. Og det er Alejandra og. Og Pablo. Lagsport? Nei takk. Men la oss treffes for en øl. Du drikker som et lag og jeg som individualist. Klem B

. . . skriver min venn B til meg i en e-post i dag. Vennskap har også sin rytme.

Jeg trives i regnvær. Og vi er avhengige av regn for alltid å ha tilgang på friskt drikkevann. Samt øl. Rent vann er en forutsetning for godt øl. For å brygge pilsnerøl kreves det bløtt vann, altså lite kalkholdig. Mørkt øl som bayerøl blir best når det brygges påkalkholdig, det vil si hardt vann. Hardt eller bløtt, lys eller mørk. Øl og mennesker. Det er i hvertfall to av de tingene som er vitsen med det hele.

Regnet er en forutsetning for alt liv. "En er en og to er to". Lag eller individualist? Faller regndråpene én og én eller sammen?

B bor forøvrig i Sigbjørn Obstfelders vei.

Raindrops keeps fallin' on my head
But that doesn't mean my eyes will soon be turnin' red
Cryin's not for me
'Cause I'm never gonna stop the rain by complainin'
Because I'm free
Nothin's worryin' me
B J Thomas

Up, up and away

En søndag i september(?), for veldig, veldig lenge siden:
Ikaros var en gresk helt og sønn av Daidalos. Sammen med sin far ble han sperret inne i Labyrinthos av Minos. Så de kunne flykte laget hans far dem vinger av voks og fjær. I flukten kom Ikaros dog for tett på solen hvorpå voksen smeltet og han styrtet ned i havet.
natsunivers.dk

En søndag i september, noen år før første verdenskrig:
Det var som folk i byen gikk og grudde seg for noe efter sommerferien, og på den nye skolen i Skovveien møttes gutter fra mange kanger og snuste på hverandre, avventende. Den franske flygeren Pégoud skulle opptre på Etterstad og legge aeroplanet sitt på ryggen, slik at han fløy med hodet ned. Det skulle foregå en søndag i september. . .
Hele Etterstadsletten var inngjerdet med tauer, og folk trengte seg utålmodig frem så langt de kunne, uten å tenke på at det de skulle se foregikk oppe i luften, så det ikke spilte noen rolle enten en sto forrest eller bakerst. . .
Inne i et treskur sto en liten mann som var kledt i et lærhylster fra øverst til nederst, og ga sinte beskjeder til de tre franske mekanikerne som løp frem og tilbake mellom skuret og aeroplanet. . .
Litt efter hørte de et brus av bevegelse og eksalterte stemmer nede fra sletten. Mekanikerne hadde skjøvet aeroplanet frem og i stilling og hadde begynt å sveive på propellen, mens motoren ga fra seg noen matte hikst. . .
En mann sa: ”Det går med 150 kilometers fart i timen, tenk Dem hva det vil si . . .” Damen tett ved ham svarte: ”Ikke si noe, bare be at han kommer levende fra det”.
Fra Lillelord av Johan Borgen.

En søndag i september, noen år etter 11. september:
For første gang etter terroranslaget mot World Trade Center og Pentagon 11. september 2001, har forsikringsbransjen formelt varslet at den finner terrorfaren så stor at den ikke lenger kan ta ansvaret for deler av innholdet i forsikringene til flyselskapene. De norske flyselskapene står i fare for å bli stående på bakken.
Aftenposten 19.09.04

Would you like to ride in my beautiful balloon
Would you like to glide in my beautiful balloon
We could float among the stars together you and I
For we can fly, we can fly
Up, up and away in my beautiful
My beautiful balloon
Nancy Sinatra

"Girl we couldn't get much higher"
The Doors

Den gode vilje

I går åpnet Paralympics, handikap-OL, i Aten.
Norge stiller med 30 deltakere og ambisjoner om å ta 18 medaljer, 3 mer enn i Sydney for 4 år siden. Heia Norge!

Sikkerheten er fortsatt høyt prioritert i den greske hovedstaden. Avanserte, elektroniske avlyttings- og overvåkningssystemer, utviklet av blant annet General Dynamics, skal fange opp ondsinnede planer. Gjennom sine investeringer i General Dynamics sikrer vårt eget oljefond både våre fremtidige pensjonsutbetalinger og deltakerne i Paralympics. Heia Norge!

I år stiller Afghanistan for første gang med utøvere i Paralympics. Det er et norsk initiativ som har fått Afghanerne til Athen. Det er to mineofre, en mann og en kvinne, som ved hjelp av blant annet norsk UD og trening i Norge nå skal ut i olympisk kappestrid. Heia Norge!

Det Afghanske friidrettsforbundet for funksjonshemmede er bare noen måneder gammelt, men år med krig har skapt et tragisk potensial for at forbundet kan vokse seg stort. For eksempel regner man med at ca. 150 afghanere tråkker på en mine hver måned. I begynnelsen av 2002 jobbet 15 norske mineryddere med to mineryddingsmaskiner med å fjerne miner i Afghanistan. Totalt har de norske minerydderne maskinelt og manuelt ryddet 1250 miner og 6100 andre ueksploderte gjenstander. Heia Norge!

Ifølge siste årsrapport fra Norges Bank har Petroleumsfondet kjøpt aksjer for 103 millioner kroner i General Dynamics Corp. Selskapet utvikler ikke bare systemer som kan avsløre terrorister. General Dynamics produserer også de viktigste bestanddelene til den typen klasebomber USA har sluppet over Afghanistan. I tillegg til en potensiell dødsradius på 150 meter, skaper udetonerte sprenglegemer en livsfarlig trussel i etterkant, som overgår de omstridte landminene som Oljefondet tidligere har investert i. I Afghanistan, hvor bakken er myk, regner man med at så mange som ti prosent av granatene ikke eksploderer. Norske mineryddere i Afghanistan fortalte at de på et område på størrelse med en halv fotballbane fant 150 udetonerte amerikanske klasebomber. De kan gå av ved den minste berøring. Og det selskapet deler av den norske pensjonsformuen investeres i, utformer de små bombekroppene som sterkt gule og flaskeliknende - spesielt forlokkende på barn. Heia Norge!

780 kvadratkilometer av Afghanistan er ennå ikke ryddet for miner eller restene av klasebomber. De norske minerydderne kom hjem i slutten av juli 2002.
Når Paralympics går av stabelen i 2008 har Norge helt sikkert hjulpet frem enda flere Afghanske deltakere. Heia Norge!

Jeg ser, jeg ser . . .
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underlig . . .
Sigbjørn Obstfelder

The Bush Punk

Johnny Ramone, gitarist og en av grunnleggerne av ur-punkbandet The Ramones, døde i går.
Johnny Ramone var noe så sjeldent som en konservativ punker, en trofast republikaner og støttespiller for NRA (våpengutta). Ingen av delene særlig vel ansett på den generelt venstrelente punkrockscenen han også representerte.
Etter 2.263 konserter gikk John Cummings (som han er døpt) av scenen for godt i L.A., 3.000 miles unna Queens, New York der han ble født 55 år tidligere.

På Johnnys topp-ti-liste kom politikk som nummer tre, etter baseball og rock ’n’ roll. På listen over hans favoritt-Republikanere finner vi Ronald Reagan, Richard Nixon, Charlton Heston, John Wayne og ikke minst Arnold Schwarzenegger.

Forrige fredag signerte Schwartzenegger et lovforslag som fastslår at nekrofili er en straffbar handling i California. Bakgrunnen til lovforslaget er blant annet en mislykket rettforfølgelse av en beruset mann. Mannen besvimte mens han forulempet liket av en eldre dame på et begravelsesbyrå. Før hadde ikke anklagere noe å sikte disse menneskene for, annet enn innbrudd. Dersom de allerede jobbet på likhuset kunne man ikke engang sikte dem for det.

I California slåss Johnny Ramone mot kreften i 5 år før han døde. Senest i sommer gikk folk i kretsen rundt ham ut og benektet at han var døden nær. Tiden var ennå ikke inne. Han slapp ikke taket før hans politiske venn hadde rodd loven vel i havn.

Var han redd kanskje, Johnny? Med Ramones pleiet han blant annet omgang med rockerne i Forgotten Rebels, kanskje mest kjent nettopp for sitt ode til nekrofilien:
”a pillow in a coffin's just as nice as a bed o baby I love it when you fuck me dead”
”Fuck Me Dead”, Forgotten Rebels

Johnny Ramone, R.I.P.!

"God bless President Bush, and God bless America"
Johnny Ramone

“Gabba, Gabba, Hey!”
The Ramones

The basketball diaries

I dag lærte jeg at misjonærer fra "Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige" hadde en sentral rolle i etableringen av basketball som organisert idrett i Norge. I 1962 kontakter unge misjonerende mormonere skoler i Oslo-området, og får i gang lag og kamper mellom skolelag. Mormonerne får i gang seriespill i faste former fra høsten 1963, etter hvert i to avdelinger. Både klubblag og skolelag fra Oslo-området deltar. Både i 1964 og i 1965 ble det i samme regi også holdt ”Oslo og Akershus-mesterskap” for skolelag. Dommere i disse kampene var de unge mormonerne, som både var trenere for skolelagene og dessuten spillere på klubblagene. I vår tid finner man medlemmer av kirken i flere av landets toppklubber. (Kilde: basket.no)

I våres brakk jeg ned basketstativet på friområdet rett bak der vi bor. Trestolpen med basketkurven var så råtten at jeg var redd for at barna plutselig skulle få hele greia i hodet.

For tre uker siden fikk vi en lapp med hjem fra skolen: Njård Basket tar et krafttak på rekrutteringen i området vårt, og starter nå opp med basketskole for gutter og jenter i alderen 7 til 12 år.

Helgen etter dukker to unge menn i dress og slips opp der vi bor. Med hvite skjorter og navneskilt. Mormonere. De kom gående gangstien inn mot friområdet, stoppet halvt skjult av noen busker like ved der basketkurven pleide å henge, så seg rundt, snudde og forsvant. Jeg har ikke sett disse misjonærene siden de ringte på døren i min barndoms Horten.

Nå er de her. On a basket mission from God. Jeg har revet ned basketkurven, og de vet hvor jeg bor!

.as nah ted va eon dotsrof mos negni ted rav ted rettE .rænojsim ne va tdnevmo elb naH


PS
Les for all del The Basketball Diaries av Jim Carroll
"Dropkick Me Jesus (Through the Goalposts of Life)"
Bobby Bare

Havets frukter

Hvert år arrangeres California’s Coastal Cleanup Day, en slags “Rusken”-aksjon på Stillehavsstatens strender. Siden starten i 1985 er drøye 4 millioner kilo søppel fjernet. Blant de mer minneverdige funnene de to siste årene kan nevnes:
En 4 fot lang stuffet leketøyslaks
Et hestehode
Et urinal
En gravstøtte til en katt, med inskripsjonen: ”Your soul is safe now! The spirit is home. Rest in God’s Peace.”
En fugleunge i en krukke
To telefonkiosker
En Tiki-gud av isopor
En graviditetstest
En Barbiedukke med en spiker gjennom hånden
En pit bull lenket til et tre
Scooby Doo undertøy
Ti døde leopardhaier
Et øyeeple i plast
En and av tre
Et “Nygift”-skilt
En halv bowlingball
Et Led Zeppelin-album
Hermetiske jalapeños
Flere plysjterninger
En sjekk utstedt til Taco Bell, pålydende $8.78
Draculatenner
En krykke
En kunstig fot som reklamerte for en soppkrem
Et halvt skilpaddeskall med en fot fortsatt hengende på
En eske til å begrave fugler i, med påskriften: ”My beloved Chico is dead in this box. He died of old age.”
Piggsvinknokler
Skilsmissepapirer
En sekk med døde geiter.

- Jeg er tingleter, sier Pippi til Tommy og Annika en dag.
- Og så tingleter da, sier Tommy. - Hva er det for noe rart?
- En som leter etter ting, vel, sier Pippi. - Hele verden er full av ting, og noen får jammen ta seg tid til å holde litt rede på dem. Det er akkurat det tingleterne gjør.
Astrid Lindgren

Clinton Gun Ban RIP

Hvert eneste minutt faller et menneske død om etter å ha blitt rammet av konvensjonelle våpen - i krig, i terrorhandlinger, i myndighetenes varetekt, hjemme og på gata. Over 500.000 mennesker hvert år. Mens verdens ledende nasjoner har vært opptatt av å komme biologiske, kjernefysiske og kjemiske våpen til livs, har de oversett de virkelige «masseødeleggelsesvåpnene».

I hånden
Glødet revolveren
Som en uønsket ereksjon
Gene Dalby

I dag kan amerikanere over 18 år igjen kjøpe automatvåpen over disk, etter at forbudet Clinton innførte for 10 år siden ble opphevet ved midtnatt.

There's no such thing as a good gun. There's no such thing as a bad gun. A gun in the hands of a bad man is a very dangerous thing. A gun in the hands of a good person is no danger to anyone except the bad guys . . . .
Charlton Heston, tidl president i National Rifle Assosiation

Heldigvis finnes det ennå folk med vettet i behold i USA.
Bush og Co holder imidlertid fortsatt på med sitt.

A politician's job they say is very high,
for he has to choose who's got to go and die.
Black Sabbath

Norge vaker rett under ”topp ti” på listen over verdens største eksportører av hele våpensystemer. Dette skyldes delvis kraftig vekst de siste årene, spesielt etter 11. september 2001. Afghanistan. Irak.

maten smaker bedre der hvor
bombene ikke faller
det er godt å kysse under treet
som ikke brenner
Gunnar Wærness

Mennesket har kriget, eller vært i væpnet konflikt som det kalles nå, i hele sin historie og kommer sikkert ikke til å slutte med det første. Ingen har noen innvendinger mot at Norge produserer våpen, vi har jo et godt rykte som en fredselskende nasjon. Våre produkter selges for det meste til andre fredselskende nasjoner som dyrker verdier som demokrati og frihet. Verdier som våre våpen er med på å forsvare. Det er nå en gang sånn her i verden at den enes brød er den andres død. En regner med at det drepes ti sivile per drepte soldat.

La bombene falle,
det går jo over.
Det er ikke våre barn
som blir vekket når de sover.
m bs

Jeg blogger, altså er jeg

Er det slik? Vel, fra og med i dag er også jeg en blogger. Utover det lover jeg ingenting. I Danmark finnes det imidlertid en gjeng med langt mer visjonære ideer, se deres 7 pragmatiske utopier.

Den 12 september 1942 startet slaget om Edson's Ridge på Guadalcanal. I går, 62 år senere, gikk The Thin Red Line på TV3. Er det mulig at historiske fakta og programmoppsettet sammenfaller på en kanal som TV3? Vakker tanke. Fæl film.

En kinodød
gremmer oss

vi sier min elskede

sier at krigen
er lik en aldrende

primadonna; mindre og

mindre fotogen
mer og mer farlig
Øyvind Berg