Hompetitten, hompetatten, hompetutten teia
På vei til jobb i dag: Utenfor Nasjonaltheatret stasjon stopper en varebil. Ut hopper 3 menn med trekkspill. En av de tre forsvinner bortover gaten, de to andre tar samme vestgående tog som meg. Klokken er 08:45. På Lysaker går den ene av, og få minutter senere fyller han undergangen inn til perrongene med smektende trekkspilltoner. Også trekkspilltiggere pendler til jobb.
På Bislet torsdag: Det er Royal League-kamp og Vålerenga slår danske Viborg. Det høyst blandede mannskoret Klanen skjeller som alltid ut motstanderne som bønder, men i den totale mangelen på Viborg-supportere finner Store Stå frem klassikeren ”Hører dere bønda nå? Nei, nei!”.
På radioen da jeg var liten: Alf Prøysen og Otto Nielsen synger klassikeren "Tango for Te-Ve", mer kjent som "Vi skulle tømt en sjokoladeautomat", om den romantiske drømmen om å være kriminell i Oslo. Mitt barn(s)lige høydepunkt var strofen "å lure en bonde i en port".
På TV for 14 dager siden: Sopranos, serien som legger en hver romantisering av livet som kriminell død. Episoden handler blant annet om mafiaboss Tony Sopranos nære medarbeider Paulie og hans forhold til moren. De har en krangel, men forsones i den siste scenen der de sitter foran TV-en og ser på The Lawrence Welk Show der programlederen annonserer låta "Johnny Oslo Schottische". Ut av min TV strømmer trekkspill-instrumentalversjonen av Alf Prøysens ”Hompetitten”.
På Sør-Dakotas prærie i 1919: Myron Floren, sønn av norske foreldre, ser for første gang dagens lys. Myron var orkesterleder/trekkspiller på The Lawrence Welk Show fra 1950 til 1982, og det er han, "The Happy Norwegian" som han ble kalt, som spiller låta som Paulie og moren Nucci får annonsert som den norske folkesangen "Johnny Oslo Schottische". Med årene gleder Myron Floren mange skandinaver som årlig hoverdattraksjon under Norsk Hostfest i Minot, Nord-Dakota.
På flukt fra militærtjeneste i Norge stiftes hardrockbandet Titanic i Frankrike i 1969. Titanic var det første norske bandet som gjorde stor suksess utenfor Skandinavias grenser, og det eneste frem til midten av 80-tallet som virkelig var internasjonalt kjent (noen Fredrikstad-supportere vil sikkert bli sinte fordi jeg ikke nevner Aunt Mary, men pytt). I 1973 slapp de albumet Eagle Rock, som i tillegg til en rekke Deep Purple- og Uriah Heep-inspirterte låter også inneholdt det som vel må være den eneste hyllesten til et norsk fotballag innspilt i London av et rockeband i eksil – "Heia Vålenga".
På ”vardagar 10 - 1 (juli bortrest)” kunne man på 30-tallet konsultere homeopat G. R Wahlberg i Örebro. Men Gaston René Wahlberg var ikke bare naturmedisiner, han var i tillegg både ”ingeniör och populärmusikkompositör”. Og ”Hompetitten”, eller "Johnny Oslo Schottische", er ikke en norsk melodi. Den ble skrevet av selvsamme Wahlberg i 1922. Opprinnelig het den Hindersmässan, men tok først av i popularitet da den fikk tekst og skiftet navn til ”Bonnjazz” i 1924.
”Bonnjazz” er ikke bare en låt men også en musikkform, bygd på den klassiske 2/4 schottisen med påvirkning fra kontinentet. Bond-jazz, jazz of the farmers, passet jo Myron godt, han som ”played the music of the prairies'' som de sa i Minot. Johnny Oslo er kanskje Stomperud på Heias utvandrede fetter, Prøysens flatbygder Norges prærie. Jazz for bønda som Klanen ville ha sagt.
På sin single nummer to, i september toogseksti, velger The Beatniks «Johan på Snippen» som A-side. Bandet forteller at lydteknikerne på den tiden ikke alltid var like samarbeidsvillige. De var vant til akustiske instrumenter og trekkspill. Elektriske gitarer gjorde jordskjelvaktige utslag på innspillingsutstyret, og mange truet med å avslutte arbeidsdagen når gutta entret studioet. Johan på Snippen er samme melodi som ”Bonnjazz”, "Johnny Oslo Schottische", eller ”Hompetitten” om du vil. Sitt nye navn fikk låta da den ble tittelmelodi i en svensk spillefilm (som altså het Johan På Snippen) i 1956.
På de fleste hverdager inntar trekkspillmannen sin faste plass på Lysaker stasjon. Sannsynligvis er han rumensk sigøyner. Han har kommet hit sammen med yngre og eldre landsmenn av begge kjønn, hver med sin profesjonaliserte tiggermetode. Sendt av kyniske bakmenn langs en mafios mjølkerute for å tigge på gata i Norge.
I 1962 ble The Beatniks det første norske bandet som medvirket i en spillefilm, da de backet Grynet Molvig på "Twistin' and Huggin'" i filmen "Sønner av Norge kjøper bil". Året etter vinner de Skandinavisk mesterskap for Shadowsband på Vålerengas Jordal Amfi. Bandet bytter etter hvert navn til The Beatnicks, turnerer i Tyskland og Israel før de sommeren 1969 flytter til Danmark. Snart går ferden til Tyskland, der de får med seg den engelske vokalisten Roy Robinson. Etter noen magre måneder under navnet Norwegian Wood, går flyttelasset videre til Frankrike. Her skiftet bandet navn igjen – nå til Titanic.
Jeg passerer trekkspillmannen også da jeg skal hjem denne dagen. Det er kjølig og jeg har Enga-skjerfet godt knyttet rundt halsen. Han ser på meg for å be om en skjerv i koppen han har stående på bakken foran seg, legger merke til skjerfet mitt og utbryter: ”Vålenga! Steaua Bucuresti!” Jeg ga ham ikke annet enn det onde øyet. ”Har du kjerre og hest, holder du med Bucarest!” sang Klanen på Georghe Hagi stadion i Constanta, Romania der Ceausescus favorittlag knuste Engas drøm om UEFA-cupspill i fjor. Herregud, hva trodde han? Bønda skjønner ingenting!
På Bislet torsdag: Det er Royal League-kamp og Vålerenga slår danske Viborg. Det høyst blandede mannskoret Klanen skjeller som alltid ut motstanderne som bønder, men i den totale mangelen på Viborg-supportere finner Store Stå frem klassikeren ”Hører dere bønda nå? Nei, nei!”.
På radioen da jeg var liten: Alf Prøysen og Otto Nielsen synger klassikeren "Tango for Te-Ve", mer kjent som "Vi skulle tømt en sjokoladeautomat", om den romantiske drømmen om å være kriminell i Oslo. Mitt barn(s)lige høydepunkt var strofen "å lure en bonde i en port".
På TV for 14 dager siden: Sopranos, serien som legger en hver romantisering av livet som kriminell død. Episoden handler blant annet om mafiaboss Tony Sopranos nære medarbeider Paulie og hans forhold til moren. De har en krangel, men forsones i den siste scenen der de sitter foran TV-en og ser på The Lawrence Welk Show der programlederen annonserer låta "Johnny Oslo Schottische". Ut av min TV strømmer trekkspill-instrumentalversjonen av Alf Prøysens ”Hompetitten”.
På Sør-Dakotas prærie i 1919: Myron Floren, sønn av norske foreldre, ser for første gang dagens lys. Myron var orkesterleder/trekkspiller på The Lawrence Welk Show fra 1950 til 1982, og det er han, "The Happy Norwegian" som han ble kalt, som spiller låta som Paulie og moren Nucci får annonsert som den norske folkesangen "Johnny Oslo Schottische". Med årene gleder Myron Floren mange skandinaver som årlig hoverdattraksjon under Norsk Hostfest i Minot, Nord-Dakota.
På flukt fra militærtjeneste i Norge stiftes hardrockbandet Titanic i Frankrike i 1969. Titanic var det første norske bandet som gjorde stor suksess utenfor Skandinavias grenser, og det eneste frem til midten av 80-tallet som virkelig var internasjonalt kjent (noen Fredrikstad-supportere vil sikkert bli sinte fordi jeg ikke nevner Aunt Mary, men pytt). I 1973 slapp de albumet Eagle Rock, som i tillegg til en rekke Deep Purple- og Uriah Heep-inspirterte låter også inneholdt det som vel må være den eneste hyllesten til et norsk fotballag innspilt i London av et rockeband i eksil – "Heia Vålenga".
På ”vardagar 10 - 1 (juli bortrest)” kunne man på 30-tallet konsultere homeopat G. R Wahlberg i Örebro. Men Gaston René Wahlberg var ikke bare naturmedisiner, han var i tillegg både ”ingeniör och populärmusikkompositör”. Og ”Hompetitten”, eller "Johnny Oslo Schottische", er ikke en norsk melodi. Den ble skrevet av selvsamme Wahlberg i 1922. Opprinnelig het den Hindersmässan, men tok først av i popularitet da den fikk tekst og skiftet navn til ”Bonnjazz” i 1924.
”Bonnjazz” er ikke bare en låt men også en musikkform, bygd på den klassiske 2/4 schottisen med påvirkning fra kontinentet. Bond-jazz, jazz of the farmers, passet jo Myron godt, han som ”played the music of the prairies'' som de sa i Minot. Johnny Oslo er kanskje Stomperud på Heias utvandrede fetter, Prøysens flatbygder Norges prærie. Jazz for bønda som Klanen ville ha sagt.
På sin single nummer to, i september toogseksti, velger The Beatniks «Johan på Snippen» som A-side. Bandet forteller at lydteknikerne på den tiden ikke alltid var like samarbeidsvillige. De var vant til akustiske instrumenter og trekkspill. Elektriske gitarer gjorde jordskjelvaktige utslag på innspillingsutstyret, og mange truet med å avslutte arbeidsdagen når gutta entret studioet. Johan på Snippen er samme melodi som ”Bonnjazz”, "Johnny Oslo Schottische", eller ”Hompetitten” om du vil. Sitt nye navn fikk låta da den ble tittelmelodi i en svensk spillefilm (som altså het Johan På Snippen) i 1956.
På de fleste hverdager inntar trekkspillmannen sin faste plass på Lysaker stasjon. Sannsynligvis er han rumensk sigøyner. Han har kommet hit sammen med yngre og eldre landsmenn av begge kjønn, hver med sin profesjonaliserte tiggermetode. Sendt av kyniske bakmenn langs en mafios mjølkerute for å tigge på gata i Norge.
I 1962 ble The Beatniks det første norske bandet som medvirket i en spillefilm, da de backet Grynet Molvig på "Twistin' and Huggin'" i filmen "Sønner av Norge kjøper bil". Året etter vinner de Skandinavisk mesterskap for Shadowsband på Vålerengas Jordal Amfi. Bandet bytter etter hvert navn til The Beatnicks, turnerer i Tyskland og Israel før de sommeren 1969 flytter til Danmark. Snart går ferden til Tyskland, der de får med seg den engelske vokalisten Roy Robinson. Etter noen magre måneder under navnet Norwegian Wood, går flyttelasset videre til Frankrike. Her skiftet bandet navn igjen – nå til Titanic.
Jeg passerer trekkspillmannen også da jeg skal hjem denne dagen. Det er kjølig og jeg har Enga-skjerfet godt knyttet rundt halsen. Han ser på meg for å be om en skjerv i koppen han har stående på bakken foran seg, legger merke til skjerfet mitt og utbryter: ”Vålenga! Steaua Bucuresti!” Jeg ga ham ikke annet enn det onde øyet. ”Har du kjerre og hest, holder du med Bucarest!” sang Klanen på Georghe Hagi stadion i Constanta, Romania der Ceausescus favorittlag knuste Engas drøm om UEFA-cupspill i fjor. Herregud, hva trodde han? Bønda skjønner ingenting!
posted by mortenbk at 12:49 p.m.
0 comments
