Regnværstanker

En er en, og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vådt
deilig og råt!
En er en, og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.
Sigbjørn Obstfelder

Hva er egentlig vitsen med å skrive et dikt om regn? Er det for å lære oss noe nytt om regnet? Eller for å sette oss i en bestemt stemning? For å få oss til å lengte etter regn? For å få tiden til å gå mens vi venter på solen og varmen? Hva er egentlig vitsen med å skrive dikt? Hva er egentlig vitsen med å skrive noe i det hele tatt? Hva er egentlig vitsen med livet?

Vann er bløtt og flytende, men når det blir kaldt, fryser det til is og blir hardt som stein. Fjellet er hardt, men når det smelter, blir det til bløt og flytende lava.
Noen mennesker er bløte og milde som vannet, men hvis de møter motgang, kan de bli sinte og harde. Andre er tøffe og harde på overflaten, som fjellet, men når de først blir ordentlig kjent med noen, så åpner de seg og blir milde og vennlige.

Hva mener Obstfelder når han sier at «en er en og to er to»? Gir denne setningen noen mening i det hele tatt? Hadde det gitt mere mening om han hadde fortsatt «tre er tre og fire er fire og fem er fem osv.»? Er det regndråper han snakker om eller er det noe annet?

Det finnes uttrykk i språket som ligner på denne setningen. F.eks. sier vi «dett var dett» når vi er ferdig med noe. Eller voksne sier av og til med et smil at «barn er barn» når barna gjør noe som de voksne selv ikke tør, f.eks. å stille vanskelige filosofiske spørsmål. Men sier disse uttrykkene oss noe om hva Obstfelder har ment med setningen sin? Eller kanskje han ikke mente noe spesielt med det. Kanskje han skrev det slik fordi det passer så fint med rytmen i diktet?

Mandag. Regn. Pablo syk. Huset går treigt. Jens Linus er god. Og det er Alejandra og. Og Pablo. Lagsport? Nei takk. Men la oss treffes for en øl. Du drikker som et lag og jeg som individualist. Klem B

. . . skriver min venn B til meg i en e-post i dag. Vennskap har også sin rytme.

Jeg trives i regnvær. Og vi er avhengige av regn for alltid å ha tilgang på friskt drikkevann. Samt øl. Rent vann er en forutsetning for godt øl. For å brygge pilsnerøl kreves det bløtt vann, altså lite kalkholdig. Mørkt øl som bayerøl blir best når det brygges påkalkholdig, det vil si hardt vann. Hardt eller bløtt, lys eller mørk. Øl og mennesker. Det er i hvertfall to av de tingene som er vitsen med det hele.

Regnet er en forutsetning for alt liv. "En er en og to er to". Lag eller individualist? Faller regndråpene én og én eller sammen?

B bor forøvrig i Sigbjørn Obstfelders vei.

Raindrops keeps fallin' on my head
But that doesn't mean my eyes will soon be turnin' red
Cryin's not for me
'Cause I'm never gonna stop the rain by complainin'
Because I'm free
Nothin's worryin' me
B J Thomas