Historisk hår

Det er torsdag og Sopranos på TV. I Sopranos møter vi også de tøffe guttas mindre tøffe sider, får se dem privat, svake og ubeskyttede.

Forrige uke fikk mafia-bossens sønn, Anthony jr., barbert bort øyenbrynene i fylla. Når man mister behåringen på øyenbrynene mister man også noe av kraften i sin fremtoning; man mister rett og slett viktige signaler om styrke, autoritet eller handlekraft. Man står svakere, mer ubeskyttet tilbake.

I den norrøne mytologien heter det at etter at gudene hadde drept Ymer - den første av alle skapninger, skapte de verden av Ymers lik. Men verden er full av fiendskap og ufred. Gudene tar ansvar for det de har skapt og leter etter noe de kan ha oversett, noe som kan verne. Av Ymers øyenbryn gjorde de menneskenes bolig.

Øyenbrynet er egentlig ikke håret, men benkammen over øyet. Denne formen har en helt konkret funksjon; å beskytte øyeeplet.

Den store norske historieforskeren i forrige århundre het P.A. Munch. Han samlet våre eldste myter og skrev bl.a. boken Norrøne helte og gudesagn.
I henhold til P.A. Munchs sagnbok bygger gudene et festningsverk av bryn og vipper, og bak dette får menneskene et hjem – Midtgard. Øyenbrynene viser hen på mannaheimen og midtpunktet over neseroten på jeg-senteret, samtidig også på den synlige verden eller øynene under brynene - det er som om Gud sier til mennesket: jeg har anbragt deg midt i verden forat du bedre kan iaktta alt som finnes i den . . .

En som iakttok verden var definitivt P.A.s nevø, Edvard. Da Edvard Munch var 23år malte han bildet ”Det syke barn”. Motivet er søsterens død. Bildet vakte ramaskrik hos publikum og utløste den rene aggresjon også hos kunstnerkolleger. Bildet representerte noe nytt og sensasjonelt i forhold til hva publikum var vant til å se. Bildet er malt, skrapt og overmalt mange ganger til det har fått en raggete overflate med linjer og furer.

Gjerdet gudene bygde rundt Midtgard var laget av Ymers øyenvipper. Som øyenbrynene tjener gså øyenvippene som beskyttelse for øyet.

Under arbeidet med ”Det syke barn” ble Munch, i følge seinere uttalelser, overveldet av følelser slik at han så motivet gjennom tårer og vibererende øyevipper, som ble striper på selve lerretet; og han lot disse stå uten noen annen referanse enn til kunstnerens følelsesmessige reaksjoner overfor sitt motiv. Ved å gjøre kunstnerens subjektive følelser til "objekt" utvidet Munch motivbegrepet i maleriet radikalt. Det gjør ”Det syke barn” til et helt nytt fenomen i norsk kunst - kanskje i hele den moderne kunstens historie.

De små hårene du har ved øynene dine er altså både en del av vår eldste historie, og har vært med på å endre kunsten for alltid.

I count your eyelashes secretly
With every one, whisper I love you
REM