I disse Nobel-tider

Veier til verket, heter en spennende serie bøker med forslag til lesemåter og tolkninger av ”store” norske romaner. Jeg blar opp en 200-lapp og får Om Lillelord av Johan Borgen og penger tilbake av bokhandleren.

I mai 1933: I et dobbeltrom på Hotel Continental finner betjeningen en blek mann med snippkjole til sengs med en vakker, ung pike iført «sort robe». På bordet står champagneglass med rester av medikamenter. Begge er bevisstløse. De bringes til sykehus og pumpes.

Kikker du nøye på 200 kroner-seddelen, finner du interessant forskningshistorie: Kristian Birkeland på forsiden og et kart over nordkalotten med utbredelsen av dagsnordlyset på baksiden. I detaljene finnes en rekke små henvisninger til en stor norsk naturvitenskapsmann som fikk betydning for hele det industrielle Norge.

Kvinnen i dobbeltrommet var den 20-årige Annemarta Evjenth, som ifølge samtidige kilder slo ned som en erotisk bombe i Dagbladets redaksjon hvor hun jobbet som sekretær og kontor-assistent. Hennes edssammensvorne i det felles selvmordforsøket var Johan Borgen. Senere gifter de seg og lever samen til hans død i 1979.

Barbiturater er navnet på en type legemidler som tidligere ble mye brukt mot søvnløshet og nervøse lidelse. Tidlig på 1900-tallet ble det første søvngivende barbituratet syntetisert og markedsført som sovemiddel under varenavnet Veronal.

I dag er Birkelands navn først og fremst knyttet til Birkeland-Eydes metode for framstilling av salpeter og kunstgjødsel, og dermed etableringen av industribedriften Norsk Hydro, men for Birkeland var dette bare en episode i hans mangfoldige livsverk. Hans aktivitet hadde et omfang og en dybde som var helt ukjent i norsk forskning.

Både Andre Bjerke, Jens Bjørneboe og ikke minst Johan Borgen fyrte en rev i ny og ne og sniffet stundom kokain. Dette var karer med diktning, drikketokter, depresjoner og selvmord på agendaen. Den norske troikaen hadde en sann bror i den østerrikske dikteren Georg Trakl (1887 - 1915). Da den 27 år gamle Georg Trakl døde av en overdose kokain, avsluttet han et liv sterkt preget av stadige anfall av sterk angst og dype depresjoner som han fra tidlig barndom desperat forsøkte å døyve med opium, kloroform, alkohol, kokain - og Veronal.

De siste årene av sitt liv bodde Birkeland i Egypt av helsegrunner, og for å studere det såkalte zodiaklyset. Som menneske var han temmelig utbrent og følte seg motarbeidet av andre. Han var paranoid og ensom i Egypt, og følte seg overvåket av britene. Han bodde i et halvferdig hus, og beskyttet seg med vakthunder og skytevåpen.

Birkeland brukte sovemiddelet Veronal. Veronal var svært ødeleggende for Birkelands sentralnervesystem og gjorde ham paranoid. Men det hjalp mot søvnløshet. Han pleide å blande Veronalen ut i et halvt ølglass whisky. I Egypt levde han mer eller mindre på kaffe, whisky og Veronal.

I 1917 ble Birkeland funnet død på et hotellrom i Tokyo. På nattbordet fant man en pistol og et glass med med rester av medikamenter.
I Norge var på denne tiden forberedelsene godt i gang til en fest for å feire Birkelands 50-årsdag. Det var også – nok en gang – tatt et initiativ for å sikre han en nobelpris i fysikk.

Obduksjonen i Tokyo avslørte at Birkeland hadde tatt 10 gram Veronal den natten han døde, fremfor de anbefalte 0,5.

Emil Fischer, mannen som ga verden Veronal, fikk Nobelprisen i kjemi i 1902.