The real thing
NTB skriver i dag at mens George W. Bush er suverent mest omtalt i norske medier første halvår, stuper Carl I. Hagen 16 plasser på listene.
Sitter og blar i en snart 10 år gammel reklamebok. I 1995 ga Berit von der Lippe ut en bok som heter ”Reklame i grenselaus knoppskyting”. Boka er ikke bare en analyse av reklame i forskjellige former, fra PR til annonser, ordene, bildene, virkemidlene, verdiene bak, de åpne og skjulte budskap. Det er også en systematisert drøfting av hva som skjer når reklamekulturen trenger inn i det offentlige rom, når reklameteknikk brukes til informasjon, debatt og nyheter og formen erstatter innholdet.
Etter min mening er Carl Ivars Fremskrittsparti i hovedsak et fjernsynsparti, de mangler troverdighet for realistisk gjennomføring av sitt program og sakene deres er utydelige bak overskriftene. Men de er gode på å være nettopp et fjernsynsparti.
Her om dagen ble det klart at regjeringen vil fremme et lovforslag som tillater politisk reklame. Arbeids- og administrasjonsdepartementet bekrefter overfor NTB at et lovforslag om dette vil bli fremmet for Stortinget før 1. april neste år, altså i god tid før valget neste høst.
FrP er profilert som innvandrerfiendtlige, selv om det er vanskelig å vite hva de egentlig mener om innvandrere bortsett fra at de må lære seg norsk og at de får for mye sosialhjelp. Det spiller liten rolle for selgeren så lenge uklare følelser rundt innvandring kan bli et godt nisjeprodukt på et politisk marked. Det gjelder bare å finne en form som slår, ”the real thing, som de sier i cola-bransjen.
Det er muligens effektivt å benytte velprøvde reklameteknikker fremfor traurige utlegninger om bakgrunn og behov. Men prisen er høy. For når vi begynner å snakke om viktige ting på reklamespråk, er kampen om oppmerksomhet det viktigste. Debatt, forpliktende utsagn og prøvende argumenter blir erstattet av holdningsløshet. Hensikten blir viktigere enn sannhet og virkelighet. Kultur og verdi blir irrelevant.
Carl I Hagen er faktisk utropt til årets markedsfører, helt uten hensyn til det politiske, selvfølgelig. Og det er Fremskrittspartiet, som hittil har vært den ivrigste forkjemperen for politisk reklame, som sikrer flertall for regjeringens forslag i Stortinget.
I morgen presenteres statsbudsjettet, og Hagen vil igjen rase oppover omtalt-listene. Vi vil med sikkerhet få høre Fremskrittspartiet klage - og love bort penger de ikke har - nettopp som det fjernsynspartiet de er.
Etter 1. april kan Carl Ivar kjøpe seg all den plass han ønsker, og bruke rekalmespråktet til å fortelle oss hvordan han vi skape en god hverdag og en trygg fremtid for oss alle. Og fordi det gir oppmerksomhet vil andre følge etter.
Som Kjetil Try har sagt om saken: Jeg tror vi kommer til å angre oss om 20 år!
The politics alone are not enough
We need THE POLITICS OF LOVE
Gorky Park
Sitter og blar i en snart 10 år gammel reklamebok. I 1995 ga Berit von der Lippe ut en bok som heter ”Reklame i grenselaus knoppskyting”. Boka er ikke bare en analyse av reklame i forskjellige former, fra PR til annonser, ordene, bildene, virkemidlene, verdiene bak, de åpne og skjulte budskap. Det er også en systematisert drøfting av hva som skjer når reklamekulturen trenger inn i det offentlige rom, når reklameteknikk brukes til informasjon, debatt og nyheter og formen erstatter innholdet.
Etter min mening er Carl Ivars Fremskrittsparti i hovedsak et fjernsynsparti, de mangler troverdighet for realistisk gjennomføring av sitt program og sakene deres er utydelige bak overskriftene. Men de er gode på å være nettopp et fjernsynsparti.
Her om dagen ble det klart at regjeringen vil fremme et lovforslag som tillater politisk reklame. Arbeids- og administrasjonsdepartementet bekrefter overfor NTB at et lovforslag om dette vil bli fremmet for Stortinget før 1. april neste år, altså i god tid før valget neste høst.
FrP er profilert som innvandrerfiendtlige, selv om det er vanskelig å vite hva de egentlig mener om innvandrere bortsett fra at de må lære seg norsk og at de får for mye sosialhjelp. Det spiller liten rolle for selgeren så lenge uklare følelser rundt innvandring kan bli et godt nisjeprodukt på et politisk marked. Det gjelder bare å finne en form som slår, ”the real thing, som de sier i cola-bransjen.
Det er muligens effektivt å benytte velprøvde reklameteknikker fremfor traurige utlegninger om bakgrunn og behov. Men prisen er høy. For når vi begynner å snakke om viktige ting på reklamespråk, er kampen om oppmerksomhet det viktigste. Debatt, forpliktende utsagn og prøvende argumenter blir erstattet av holdningsløshet. Hensikten blir viktigere enn sannhet og virkelighet. Kultur og verdi blir irrelevant.
Carl I Hagen er faktisk utropt til årets markedsfører, helt uten hensyn til det politiske, selvfølgelig. Og det er Fremskrittspartiet, som hittil har vært den ivrigste forkjemperen for politisk reklame, som sikrer flertall for regjeringens forslag i Stortinget.
I morgen presenteres statsbudsjettet, og Hagen vil igjen rase oppover omtalt-listene. Vi vil med sikkerhet få høre Fremskrittspartiet klage - og love bort penger de ikke har - nettopp som det fjernsynspartiet de er.
Etter 1. april kan Carl Ivar kjøpe seg all den plass han ønsker, og bruke rekalmespråktet til å fortelle oss hvordan han vi skape en god hverdag og en trygg fremtid for oss alle. Og fordi det gir oppmerksomhet vil andre følge etter.
Som Kjetil Try har sagt om saken: Jeg tror vi kommer til å angre oss om 20 år!
The politics alone are not enough
We need THE POLITICS OF LOVE
Gorky Park
posted by mortenbk at 7:15 p.m.
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home