The show must go on - et PS

På mandag kan du gå i bokhandelen å kjøpe boken "Vår teatrale tid" av Anne-Britt Gran (Dinamo Forlag - løp & kjøp!). Snille mennesker i forlaget ga meg den til forlystelse i helgen. Boka handler om de store iscenesettelsene som vi alle opplever i hverdagen; av identitet, merkevarer, nyheter - og politikk.
Derfor dette PS, til The real thing fra forleden dag (5. oktober). I boken skriver Gran:
Hagen er den eneste representanten i den norske politikerstanden som har gjort den selvbevisste adferden til sin profesjonelle merkevare. (. . .) Siden TV, som scenen, er medier der den selvbevisste performeren vinner, vinner Hagen; ikke fordi han har bedre argumenter eller argumenterer bedre, men fordi han opptrer så mye bedre enn de han argumenterer mot. (. . .) Nå er det jo ikke akkurat noe nytt historisk fenomen at politikere og fyrster og konger har tydd til all verdens former for overtalelseskunst for å bli valgt eller for å beholde makten og legitimiteten. Retorikk og brød og sirkus til folket er gamle politiske strategier. Adolf Hitler for eksempel gikk i lære hos en teaterinstruktør for å bli en bedre skuespiller og taler på talerstolen.

Den som vil forføre nasjonen må kunne teater. Er det fordi alt er blitt så gjennomdramatisert at det ikke lenger er en programpost som heter TV-teateret? Men snart dukker det politiske teater opp på betalt plass på en TV dr du bor.

Ordene
Er dine marionetter
De henger seg
Ut av munnen din

Å bli hørt
Og få applaus
Det er det
Det handler om
Gene Dalby


i didnt rite
but ryhms then

hooked on Lear

i dared not rite
my own life my own lines
for fear of sounding fake

not knowing that
i could rite
the langwidge we speak
Billy Childish (poet og dyslektiker)