Du leste det her først!

En kveld merker jeg plutselig at jeg ikke er alene i det lille arbeidshuset mitt. Babytrynet forsøkte seg med noen strenge kommandoer til en av de tynneste jentene. Du har allerede en hel skog på den, sa Lee Mellon. Han tok trappen ned til Rua do Ouro to trinn av gangen og gikk med raske skritt mot elven. Kjærligheten løfter oss opp hvor vi hører hjemme.

Det ovenstående avsnittet er et unikt stykke litteratur du leser her for første gang. Det viler noe smått mystisk over de fem setningene, synes jeg, noe ubestemmelig og spennende.

Noe av det som gjør kunst spennende i forhold til annen tankevirksomhet, er at man der kan etablere en fiktiv måte å tenke på … Jeg kan ikke la være å forestille meg … språket som en labyrint, der gangene hele tiden faller ut, fordi ordene bare bygger dem opp i forbifarten på sin uendelige vei mot tingene, hvis skygger ligger begravde der bak et sted i de sammenstyrtede gangene. Og at disse labyrintene ånder, åpner og lukker, dreier og speiler seg selv og hverandre, og lar alle disse speilbildene sive ut og inn gjennom hverandre, som verdensbildets åndedrag.
Inger Christensen, dansk poet, Lyrikkmagasin nr. 8 1996, oversatt av Liv Lundberg

Teksten du leste innledningsvis ble til på denne måten:

1. Ta fem bøker ut av bokhyllen
2. Bok #1 -- første setning
3. Bok #2 -- siste setning på side femti
4. Bok #3 -- andre setning på side hundre
5. Bok #4 – nest siste setning på side hundreogfemti
6. Bok #5 – siste setning i boken
7. Lag et avsnitt av de fem setningene.

Det nye ein kan skapa, vert skapt i utkanten av det som er kjent frå før.
Helge Torvund, poet og lærer på Diktkammeret, Dagbladet 4. april 2005

Prøv selv, da vel!
Og skulle du få lyst til å lese, kan jeg anbefale disse:

En kveld merker jeg plutselig at jeg ikke er alene i det lille arbeidshuset mitt.
Tor Åge Bringsværd – Jesus elsker ikke griser

Babytrynet forsøkte seg med noen strenge kommandoer til en av de tynneste jentene.
Arne Berggren – Kornetten

Du har allerede en hel skog på den, sa Lee Mellon.
Richard Brautigan – En konføderal general fra Big Sur

Han tok trappen ned til Rua do Ouro to trinn av gangen og gikk med raske skritt mot elven.
Robert Wilson – I selskap med fremmede

Kjærligheten løfter oss opp hvor vi hører hjemme.
Det generøse menneske – Tor Nørretrander