Skotiskas Viskis

Skjærtorsdag sender F meg en hyggelig sms fra Litauen: "Påskeskål med skotiskas viskis fra Vilnius".

Selv om atomsprenghodene på R12 missilene og SS-4 er fjernet, og de sovjetiske soldater flyttet for mange år siden, står den kalde krigs teknikk fortsatt igjen i det litauiske landskapet.
Fra og med russernes oppskytning av Sputnik i 1957 sto det aldeles klart at atomvåpen ikke lenger nødvendigvis skulle fremføres av fly som kunne skytes ned eller skip som kunne blokkeres. De kunne ekspederes av missiler, som når de først var skutt opp ikke kunne stanses. Det ga et meget alvorlig problem: Det første mål for fiendens missiler ville være ens egne missiler. Når ens egne missiler var rammet kunne de ikke brukes til å slå tilbake og gjengjelde angrepet, mens fienden fortsatt kunne ha en del missiler igjen i siloene. Det betød i praksis, at hvis man skulle ha glede av sine egne missiler måtte man avfyre dem før motparten hadde utslettet dem. Reaksjonstiden var kort: kun 27 minutter. I løpet av en snau halvtime skulle man altså beslutte å gjøre gjengjeld, om man skulle trykke på knappen og utrydde fiendens resterende rakettlagre og storbyer. En halv time til å avgjøre om et blipp på radarskjermen var en falsk alarm eller betød at det første skudd var løsnet i en krig som i løpet av få timer ville legge alle storbyer og industrielle sentre øde hos begge supermakter og sannsynligvis bety sivilisasjonens endelikt.

F jobber i reklamebyrået som lager reklame for opplysningen 1881. I en av reklamene gjøres det et poeng ut av det faktum at tallet 1881 kan snus på hodet uten at det skjer noen forandring. Slike tall er sjeldne: 1001, 1111, 1691, 1881, 6009, 6119, 6699, 8008, 8118, 8888 samt selvfølgelig 9erne 9006, 9116 og 9966 – og 1961.

I 1961 gikk operasjon ”Looking Glass” på vingene og forble på vingene i døgndrift, evig kretsende over det amerikanske kontinentet og de omkringliggende havområdene, time etter time, døgn etter døgn, uke etter uke, måned etter måned, år etter år, tiår etter tiår. Alltid minst et spesialutstyrt fly i luften, medbringende en hel kommandosentral anført av en general fra USAs Strategic Air Command og et par dusin medarbeidere, parate til omgående å treffe vidtrekkende beslutninger om en gjengjeldelse av et atomvåpenangrep hvis beslutningstakerne på landjorden skulle være avskåret fra det. Alltid på luften, aldri en pause, aldri ro, alltid i stand til med noen å minutters varsel å gi ordren om å utslette alle landpattedyr på de andres kontinent, selv hvis politikere og generaler på landjorden var satt ut av spill. Looking Glass-flåten skulle sikre at supermakten USA alltid kunne slå tilbake på kort varsel. Dommedag holdt døgnåpent.

Ubåter som kunne skyte opp raketter med atomstridshoder overflødiggjorde etterhvert poenget med å kunne slå tilbake før man selv ble truffet, avspenningen kunne foretas ensidig og ble derfor etterhvert et faktum. Med den gikk øst-blokken sakte men sikkert i oppløsning. Rett over påske, i mars 1990 erklærte Republikken Litauen en selvstendig stat. Den 24. juli samme år avsluttet Looking Glass sine kontinuerlige flygninger.

Under sovjet-staten var det forbeholdt medlemmer av kommunistpartiet - helst tilhørende nomenklatura, ledelsen - å nyte utenlandsk brennevin, men i dag kan man altså igjen drikke vestlig brennevin som skotiskas viskis i Litauen. Som mye annet importeres den via landets eneste store havn; Klaipéda. Under Sovjettiden hadde russerne en stor marinebase nettopp her. I oktober 1981 stevnet en av deres u-båter med atomvåpen ombord inn i den svenske skjærgården, og gikk på grunn. Inntil alle de 26 bokstavene var brukt opp i 1985, benyttet Nato det fonetiske alfabetet til å benevne de sovjetiske ubåtene. Ubåten som endte "on the rocks" i Gåsefjorden tidlig på 80-tallet tilhørte en klasse som fikk sitt navn allerede i 1951: Whisky.