Elvis

envis-tovis-trevis-firevis-femvis-seksvis-sjuvis-åttevis-nivis-tivis....



beklager

Reise

Må bare teste ut bloggappen jeg nettopp kjøpte. Uten den blir det neppe én post per dag. Reiseblogging f.eks. er jo gøy. "Tok en smirnoff & bare chillan med en sigg"; les bebbe87s ferieminner fra Spania her: http://www.home.no/bebbe87/joder.html


-- Post From My iPhone

Ny start

OK, så prøver jeg igjen. Én setning, én idé, ett bilde eller én låt per dag. Ikke mer. Eller ikke nødvendigvis mer i alle fall.

Kanskje kan noen av dem avstedkomme en viktig tanke hos deg - det hadde jo vært fint - eller kanskje går det hele rett i glemselens bok, greit det óg. Mer som en øvelse for meg selv enn til opplysing av allmenheten dette.

I går ble det nye Hamsunsenteret åpnet, og Hamsun visste jo at det faktum at alt dør bort og blir glemt har vært livsbetingelsen så lenge vi har levd her på jorden, og at dette er noe vi har erkjent siden vi lærte å tenke. Hamsun konsentrerte imidertid denne visdommen i en enkel og sitatvennlig setning på 6 ord, og denne formuleringen har jo også klart å bli husket: "Om 100 år er allting glemt".

Hompetitten, hompetatten, hompetutten teia

På vei til jobb i dag: Utenfor Nasjonaltheatret stasjon stopper en varebil. Ut hopper 3 menn med trekkspill. En av de tre forsvinner bortover gaten, de to andre tar samme vestgående tog som meg. Klokken er 08:45. På Lysaker går den ene av, og få minutter senere fyller han undergangen inn til perrongene med smektende trekkspilltoner. Også trekkspilltiggere pendler til jobb.

På Bislet torsdag: Det er Royal League-kamp og Vålerenga slår danske Viborg. Det høyst blandede mannskoret Klanen skjeller som alltid ut motstanderne som bønder, men i den totale mangelen på Viborg-supportere finner Store Stå frem klassikeren ”Hører dere bønda nå? Nei, nei!”.

På radioen da jeg var liten: Alf Prøysen og Otto Nielsen synger klassikeren "Tango for Te-Ve", mer kjent som "Vi skulle tømt en sjokoladeautomat", om den romantiske drømmen om å være kriminell i Oslo. Mitt barn(s)lige høydepunkt var strofen "å lure en bonde i en port".

På TV for 14 dager siden: Sopranos, serien som legger en hver romantisering av livet som kriminell død. Episoden handler blant annet om mafiaboss Tony Sopranos nære medarbeider Paulie og hans forhold til moren. De har en krangel, men forsones i den siste scenen der de sitter foran TV-en og ser på The Lawrence Welk Show der programlederen annonserer låta "Johnny Oslo Schottische". Ut av min TV strømmer trekkspill-instrumentalversjonen av Alf Prøysens ”Hompetitten”.

På Sør-Dakotas prærie i 1919: Myron Floren, sønn av norske foreldre, ser for første gang dagens lys. Myron var orkesterleder/trekkspiller på The Lawrence Welk Show fra 1950 til 1982, og det er han, "The Happy Norwegian" som han ble kalt, som spiller låta som Paulie og moren Nucci får annonsert som den norske folkesangen "Johnny Oslo Schottische". Med årene gleder Myron Floren mange skandinaver som årlig hoverdattraksjon under Norsk Hostfest i Minot, Nord-Dakota.

På flukt fra militærtjeneste i Norge stiftes hardrockbandet Titanic i Frankrike i 1969. Titanic var det første norske bandet som gjorde stor suksess utenfor Skandinavias grenser, og det eneste frem til midten av 80-tallet som virkelig var internasjonalt kjent (noen Fredrikstad-supportere vil sikkert bli sinte fordi jeg ikke nevner Aunt Mary, men pytt). I 1973 slapp de albumet Eagle Rock, som i tillegg til en rekke Deep Purple- og Uriah Heep-inspirterte låter også inneholdt det som vel må være den eneste hyllesten til et norsk fotballag innspilt i London av et rockeband i eksil – "Heia Vålenga".

På ”vardagar 10 - 1 (juli bortrest)” kunne man på 30-tallet konsultere homeopat G. R Wahlberg i Örebro. Men Gaston René Wahlberg var ikke bare naturmedisiner, han var i tillegg både ”ingeniör och populärmusikkompositör”. Og ”Hompetitten”, eller "Johnny Oslo Schottische", er ikke en norsk melodi. Den ble skrevet av selvsamme Wahlberg i 1922. Opprinnelig het den Hindersmässan, men tok først av i popularitet da den fikk tekst og skiftet navn til ”Bonnjazz” i 1924.

”Bonnjazz” er ikke bare en låt men også en musikkform, bygd på den klassiske 2/4 schottisen med påvirkning fra kontinentet. Bond-jazz, jazz of the farmers, passet jo Myron godt, han som ”played the music of the prairies'' som de sa i Minot. Johnny Oslo er kanskje Stomperud på Heias utvandrede fetter, Prøysens flatbygder Norges prærie. Jazz for bønda som Klanen ville ha sagt.

På sin single nummer to, i september toogseksti, velger The Beatniks «Johan på Snippen» som A-side. Bandet forteller at lydteknikerne på den tiden ikke alltid var like samarbeidsvillige. De var vant til akustiske instrumenter og trekkspill. Elektriske gitarer gjorde jordskjelvaktige utslag på innspillingsutstyret, og mange truet med å avslutte arbeidsdagen når gutta entret studioet. Johan på Snippen er samme melodi som ”Bonnjazz”, "Johnny Oslo Schottische", eller ”Hompetitten” om du vil. Sitt nye navn fikk låta da den ble tittelmelodi i en svensk spillefilm (som altså het Johan På Snippen) i 1956.

På de fleste hverdager inntar trekkspillmannen sin faste plass på Lysaker stasjon. Sannsynligvis er han rumensk sigøyner. Han har kommet hit sammen med yngre og eldre landsmenn av begge kjønn, hver med sin profesjonaliserte tiggermetode. Sendt av kyniske bakmenn langs en mafios mjølkerute for å tigge på gata i Norge.

I 1962 ble The Beatniks det første norske bandet som medvirket i en spillefilm, da de backet Grynet Molvig på "Twistin' and Huggin'" i filmen "Sønner av Norge kjøper bil". Året etter vinner de Skandinavisk mesterskap for Shadowsband på Vålerengas Jordal Amfi. Bandet bytter etter hvert navn til The Beatnicks, turnerer i Tyskland og Israel før de sommeren 1969 flytter til Danmark. Snart går ferden til Tyskland, der de får med seg den engelske vokalisten Roy Robinson. Etter noen magre måneder under navnet Norwegian Wood, går flyttelasset videre til Frankrike. Her skiftet bandet navn igjen – nå til Titanic.

Jeg passerer trekkspillmannen også da jeg skal hjem denne dagen. Det er kjølig og jeg har Enga-skjerfet godt knyttet rundt halsen. Han ser på meg for å be om en skjerv i koppen han har stående på bakken foran seg, legger merke til skjerfet mitt og utbryter: ”Vålenga! Steaua Bucuresti!” Jeg ga ham ikke annet enn det onde øyet. ”Har du kjerre og hest, holder du med Bucarest!” sang Klanen på Georghe Hagi stadion i Constanta, Romania der Ceausescus favorittlag knuste Engas drøm om UEFA-cupspill i fjor. Herregud, hva trodde han? Bønda skjønner ingenting!

Nasjonen Norge?

Tagging på Sporveismuseet 2006

Grisen står og hyler

Pluto har mistet sin status som solsystemets niende planet. Det besluttet Den internasjonale astronomiske union torsdag. Pluto har vært ansett som en planet siden den ble oppdaget i 1930. Fra nå av vil den bli plassert i den nye kategorien dvergplaneter, sammen med flere andre himmellegemer som er blitt oppdaget de siste tiårene.

Sjarik henger med snuten, for det er bestemt ikke morsomt å være en utsultet, herreløs hund i Moskvas ubønnhørlige dypfryser av en vinter. Det hele blir ikke bedre av at en sur kokk nettopp har helt skoldhett vann over Sjarik. Så da en velkledd herre nådig tilbyr hunden en pølsesnabb og ber den følge med ham hjem, tuller den ikke.

Inngangen til de gamle grekernes dødsrike, Hades, ble voktet av en stor, glefsende hund med tre hoder: Kerberos. Helten Herakles (Herkules) greide å dra den med seg opp i lyset. Det gjorde Herakles ved å være god mot den, noe hunden aldri før hadde opplevd.
Hades var hersker over det fryktinngytende landet som ble voktet av Kerberos. I romersk mytologi er Pluto guden som hersket over dødsriket.

Sjarik er hovedperson i romanen Hundehjertet av Mikhail Bulgakov. Den snille mannen med pølsesnabben er Professor Preobrazjenskij, som etterhvert transplanterer hypofyse og testikler fra den avdøde proletaren Tsjugunkin over på den godmodige kjøteren. Det viser seg at resultatet, borger Sjarikov, blir en utsøkt drittsekk med bare dårlige egenskaper - fyll, løgnaktighet, vold, spyttslikkeri og angiveri. Romanen er en sviende satire over sovjetsystemets tro på at det gjennom sin ideologi skulle kunne skape et nytt menneske.

For mange moderne vestlige astrologer er Pluto den styrende planeten for Skorpionen. Under kallenavnet ”Den store fornyeren” representerer planeten den delen av en person som ødelegger for å fornye. Den representerer det dype, bortgjemte i oss, makt, manipulasjon, kontroll og sterke følelser.
Pluto assosieres også med ekstrem makt og korrupsjon. Oppdagelsen av Pluto i 1930 sammenfalt med fascismens fremvekst og den kraftige økningen av organisert kriminalitet i USA. Den er også assosiert med kjernefysisk opprustning, som hadde sitt utspring i forskningen som skjedde nettopp på 30-tallet.

Plutonium ble oppdaget i 1941 og fikk navn etter planeten Pluto fordi grunnstoffet ble oppdaget rett etter Neptunium. Plutonium finnes naturlig i ørsmå mengder i uranårer langt under jordens overflate.

Pluto var opprinnelig ikke underverdenens gud, fordi Romernes forfedre hadde ingen forestillinger om noen underverden eller dødsrike. Det var Plutos, den greske guden for rikdom, som romerne adopterte. Den greske rikdomsguden Plutos ble født på Kreta, ute på en fruktbar åker. Han ble skyttsgud for kveg og avling, og det var kveg og avling som ga rikdom. Men så begynte grekerne å assosiere Plutos med en annen gresk gud, med et svært likt navn - Pluto (Pluton). Pluto var gud for rikdommene i jordas indre - sølv og gull og kopper og jern, med mer. Snart visste ikke grekerne forskjell på Plutos og Pluto - de kalte begge Pluto, og siden Pluto styrte med saker i jordas indre, ble han også gud for Underverdenen, og ved dette sammenblandet med Underverdenens gud Hades. Snart så ikke grekerne noen forskjell mellom Pluto og Hades heller, og da romerne adopterte den sammensatte guddommen Pluto, fikk de Underverden og Dødsrike med på kjøpet.

Kobler man planetenes natur og den kristne mytologi og ser på hvilke planeter som ville korrespondere med hvilke skikkelser, ville kanskje Pluto passe sammen med Judas. Svikeren og forræderen. Den som på grunn av eget maktbegjær, bitterhet og muligens ren misunnelse, forrådte Jesus for noen sølvpenger. Og som siden tok sitt eget liv i fortvilelse. En historie godt egnet til å tilfredsstille Plutos sans for dramatikk, død og forandring. For det var jo også Judas sine gjerninger som førte til at Jesus kunne gjenoppstå. I Plutosk ånd måtte noen måtte ta rotta på noe, så det kunne forsvinne, for at noe nytt skulle gjenoppstå.

I Bulgakovs Mesteren og Margherita tar Levis sterke følelser for Jesus overhånd da Gud ikke lar ham dø er rask og smertefull død:
”Da ropte Levi: - Jeg forbanner deg, Gud!
Med ru stemme ropte han ut at han hadde sett at Gud var urettferdig, og at han ikke ville tro på ham mer.
- Du er døv! brølte Levi. - Hvis du ikke hadde vært døv, hadde du hørt på meg og tatt livet av ham med det samme!”

Det finnes hunder som hjelper blinde, og det finnes hunder som hjelper døve. Nylig vant den engelske byen Epsom gull i den årlige Hearing Dog Friendly-konkurransen i regi av den veldedige organisasjonen Hearing Dogs for Deaf People. I Epsom bor den pensjonerte lærerinnen Venetia Phair, den eneste privatperson i verden som kan hevde å ha navngitt en planet.

30 år etter at Sjarik møtte sin skjebne i Bulgakovs roman, ble nok en løshund fanget inn fra Moskvas gater i vitenskapens navn. Hunden het Kudryavka, som på russisk betyr noe sånt som Lille Krølle. Hun var en blandingshund, mye Siberian husky og en del terrier, på rundt 3 år. Fordi navnet var vanskelig å uttale omdøpte vitenskapsmennene som hadde hånd om henne til Laika.

I 1930 foreslo den da 11 år gamle Venetia Phair for sin onkel at den nyoppdagete 9. planeten burde kalles Pluto. Onkelen gikk til en venn i Royal Astronomical Society i London. Denne likte Venetias forslag så godt at han sendte det videre til Lowell observatoriet i USA. Også her slo navet Pluto godt an. Det var et av den klassiske mytologiens bemerkelsesverdige navn som ennå ikke var tatt i bruk til å navngi himmellegemer, og de to første bokstavene var like initialene til Percival Lowell, astronomen som ga navn til observatoriet der Pluto ble oppdaget.

Pluto er også en hund. Oftest tilhører han Mikke Mus, av og til Donald og en sjelden gang i mellom Langbein. Aller først var han med som navnløs sporhund i filmen The Chain Gang. Samme år ble planeten Pluto oppdaget, og neste gang den gule hunden dukket opp på lerretet, i filmen”The Moose Hunt”, het den Pluto.

Herkules hadde ikke bare et godt håndlag med hunder. Den store krigeren Herkules var sønn av Zevs, gudenens Gud, og en jordisk kvinne. Han var ikke udødelig fra fødselen av siden han ikke hadde to guder som foreldre. Dette ville gjerne guden Hermes, gudenes budbringer, gjøre noe med. Og løsningen var å la Herkules drikke gudemelk fra sjefsgudinnen (og Zevs' hustru) Heras bryst.
Dette var ikke helt enkelt fordi Hera var svært sjalu. Hun hatet Herkules fordi han var Zevs' uekte sønn, og hun ville ham intet godt. Derfor så ikke Hermes annen råd enn å snike seg opp til Hera mens hun sov, for så å legge den lille Herkules inntil hennes bryst uten at hun merket det.
Når var tydeligvis ikke Herkules mindre glupsk enn babyer flest. Ja det er vel faktisk grunn til å tro at han kanskje var enda verre. I hvert fall drakk han seg god og mett, og mettere enn mett. Og da han hadde både mage og munnen mer enn full av melk, viste Hera tegn til å våkne. Hermes skjønte at nå var det fare på ferde. For om Hera fikk vite hva som hadde foregått, ville det nok gått både ham og Herkules meget ille.
Derfor grep han tak i Herkules det forteste han kunne og fløy vekk på himmelen ved hjelp av sine flyvende sandaler. Så fort gikk det, og så hardt holdt han rundt Herkules, at masse melk sprutet ut av ungens munn. Og hver en dråpe ble til en stjerne på himmelen. Det er alle disse stjernene vi den dag i dag kan se på himmelen som Melkeveien.
Etter at Pluto ble oppdaget for over 70 år siden er det ikke funnet flere planeter i vårt solsystem, Melkeveien.

Laika var det første levende vesenet i verdensrommet, men døde etter noen få timer på grunn av stress og overoppheting.
- Alt kunne vært verre. Bare tenk på den stakkars hunden Laika, helt alene der oppe i verdensrommet, sier guttungen Ingemar i den herlige filmen Mitt liv som hund. Galgenhumoristisk sammenlikner han seg med Laika fordi han føler seg maktesløs over sin egen skjebne.

I filmen dør Ingemars hund, Sickan. I verdensrommet dør 4 av minst 13 hunder som ble sendt opp i rommet av russerne i tidsrommet 1957 - |961. Foruten Laika satte også Bars, Lisichka, Pchelka og Mushka livet til for at vi en dag skulle få oppleve det første mennesket i rommet.
Laika's "kiste" sirklet rundt jorden 2.570 ganger før den brant opp i jordas atmosfære 4. april 1958.

Torsdag ble altså antallet klassiske planeter i vårt solsystem redusert til åtte, etter hissig debatt mellom 2.500 vitenskapsfolk og astronomer fra 75 land. I Plutos ånd måtte planeten Pluto forsvinne, for at noe nytt skulle gjenoppstå: dvergen Pluto.

Så vidt jeg vet har ikke torsdagens beslutning påvirket Plutos status som hund i Andeby. Men skulle han lide samme skjebne som sin interplanetariske navnebror er han sikkert velkommen som Snehvits 8. dverg.


Grisen står og hyler
i den stille kveld.
(Han skal ikkje slaktast
men hyler likevel.)

Fir'og tjue kråker
sit på ein madrass.
Endå ei vil sitje
men det er ikkje plass.

Månen står og lyser,
rund og feit og kvit.
Reven kjem frå skogen
og luskar hit og dit.

Fiskane i havet
søv og drøymer søtt.
Nøkken nedi tjernet
har eg aldri møtt.

Mor og far har lagt seg.
Eg er vaken, eg.
No klatrar eg ut glaset
så spring eg bort til deg.

Mens grisen står og hyler
og månen lyser kvit
sit du og eg på taket
og ler og pratar skit.

Ragnar Hovland

Om fotball, kreativitet, musikk, Kafka, og bananer

Rett før folk flest begynte å snakke til det kjedsommelige om sambafotball denne VM-sommeren, introduserte min venn F meg for CDen "Tropicalia - a Brazilian revolution in sound".

På tirsdag i forrige uke tok NFF for første gang betalt for at publikum skulle få se et landslag trene på Ullevål. Og folk møtte opp i tusentall for å se Brasilianerne leke med ballen. Fotball er blitt et underholdningsprodukt der bare kreativiteten setter begrensninger for hvordan stadig nye inntekter kan hentes inn fra et opplevelseshungrig og betalingsvillig publikum.

Få steder er fotball like synonymt med kultur og kreativitet som i Brasil. Brasil er også verdens største produsent av bananer, og mesteparten dyrkes på landsbygda nordøst i landet. Herfra, fra byen Téofilo Otoni, kommer Frederico Chaves Guedes, bedre kjent som John Carews spissrival på franske Lyon (og min venn Fs navnebror): Fred.

For Carew og hans kollegaer på den norske landslagsbenken er det også bananer å få. Under slagordet Bend it like a banana – frisk rappet fra filmen Bend it like Beckham (Skru’n som Beckham) - håper Bama og fotballforbundet at ”Hareides fotballgutter kan glede oss med perfekte bananer ute på banen.” Og at ungdommen skal spise flere bananer.

Tropicalia-bevegelsen var Brasils artistiske 1968-opprør, som et par hektiske år påvirket musikk, kunst, litteratur og kino/teater. Forgrunnsfigurene Gilberto Gil og Caetano Veloso tok tradisjonell brasiliansk musikk og mikset med amerikansk og britisk psykedelia, og resultatet ble en ellevill, anarkistisk genreblanding som ekspanderer i alle retninger. Bevegelsen ble etter hvert knust av regimet, og lederne arrestert og deportert.

”Vi må innse at det ikke er penger som er kapital, men menneskers evner, dyktighet og kreativitet”, sa Joseph Beuys til Dagbladet i 1982, rett før ”kreativitet” ble selve stikkordet for enhver trendy virksomhet innenfor den ekspanderende jappekulturen. Få nye kunstnere, om noen, har hatt så stor innflytelse som Beuys. Eller vært så omdiskuterte. Med slagordet ”enhver er kunstner” utfordret han alle vanlige forestillinger om hva kunst er.

På taket til firmaet "Banan-Mathisen" ruvet i rundt 50 år en kjempebanan som et landemerke i Oslos skyline. I 1994 hadde bananen utspilt sin rolle og ble fjernet, før den nylig dukket opp som et "kunstverk" i forbindelse med en større utstilling på Henie Onstad-museet på Høvikodden hvor dronning Sonja i egen person slo på lyset i bananen.

Fred kom ikke på scoringslisten i forrige ukes landskamp mot Norge. Den berømmelige Brasilianske fotballkreativiteten så vi heller ikke mye til. Men på et av mange TV-innslag så vi Fred på norsk gress med hodetelefoner på ørene. Kanskje hørte han på en baião-låt? Baião er en musikkstil fra hans hjemtrakter, med synkopert melodi og instrumentale refrenger, gjerne med utstrakt bruk av trekkspill. På 50-tallet falt sjangeren i popularitet på bekostning av amerikansk populærmusikk, helt til Tropicalia-bevegelsen på kreativt vis revitaliserte den på 70-tallet.

Punken var også en musikalsk opprørsbevegelse, formulert omtrent etter Beuys slagord. En av Beuys elever, Gottfried Tollmann, jobbet seg via aksjonskunst og performance til å starte sitt eget punkband: The Incredible Fred Banana Combo.

Samme år som Dagbladet snakket med ham, opptrådte Beuys på et tysk TV-show kalt ”Bananas” med en sang han nylig hadde utgitt på single: ”Sonne statt Reagan”. (Uttalt på tysk kan sangen også oppfattes som å hete ’Sol, ikke regn’). Sangen var en protest mot Reagans opprustningspolitikk.

Under sine år som president involverte Ronald Reagan CIA i en rekke aksjoner i Mellom-Amerikas ”Bananrepublikker”. Bananrepublikk er ut uttrykk ofte brukt om land som er avhengige av ett eksportprodukt og styrt av et diktatur som tjener eksportindustrien fremfor folket. Opprinnelig ble uttrykket brukt om Honduras, som først og fremst lever av bananeksport og der amerikanske selskaper brukte sin makt til å innsette et regime som tjente deres interesser. I 1981 hadde CIA etablert en egen skjult hær i hæren i Nicaragua under det ironiske navnet ”Yellow Fruit”. Avsløringen ble til den berømte Iran – Contras affæren, besunget av bl.a. ex-punkerne The Clash i låta Sandinista.

Beuys brukte stadig dyr som symboler i kunsten sin. En annen som gjorde det var Franz Kafka. ”Da Gregor Samsa en morgen våknet av urolige drømmer, fant han seg selv i senga forvandlet til et digert, uhyrlig kryp.” Slik begynner ”Forvandlingen”. I Peter Capaldis ganske så underholdende kortfilm ”Franz Kafka’s It’s A Wonderful Life” lar regissøren Kafka slite med kreativ blokkering, eller skrivesperre om du vil. Vi ser Kafka selv sitte og vri seg over det som skal bli den første setningen i hans mesterverk: ”As Gregor Samsa awoke one morning he found himself transformed into a gigantic . . .?” Kafka ser seg om i sitt skriveværelse og blikket dveler ved fruktfatet ”. . . a banana, perhaps?”

I det tidlige 1900-tallets Wien fantes det en liten krets av intellektuelle sionister som så det politiske potensialet i fotballen. I 1909 skapte disse, blant dem en advokat, en tannlege og cabaret-tekstforfatteren Fritz Beda-Löhrner, sportsklubben Hakoah. Hakoahs fotballag ble en stor suksess. De var det første laget fra kontinentet som beseiret et engelsk lag på engelsk jord, og de tiltrakk seg jødiske fans fra hele Europa – Franz Kafka inkludert.

Viral er en av dagens kreative buzzwords. Kanskje var Jimmy Costas, fruktbutikkeier i Lynbrook, USA først ute? I et humoristisk forsøk på å ta brodden av kundenes misnøye med at bananer ikke var å få tak i, satt han opp en lapp i vinduet, med teksten ”Yes, we have no bananas”. Begrepet spredte seg raskt på folkemunne og dannet etter hvert basis for den på 20-tallet svært populære sangen med samme navn.

Den første kommersielle import av bananer til England skjer i 1888.
Banaselskapet het Fyffe Son & Co og bananene kom fra Kanariøyene til Canary Wharf i London Docklands.
Lenger oppe langs Themsens bredd ligger kunstinstitusjonen Tate Moderen. I avdelingen ”Still Life/Object/Real Life” har Sara Lucas fått et eget rom, avdelingens største. Her finner du, ved den ene kortveggen, fotografiet ”Eating a banana”. Bildet handler ikke om ”fem om dagen”, men om sex. Om seksualitet og kjønn; om bananen som fallossymbol.

Som student i Praha skal Franz Kafka både ha frekventert horehus og hatt mange kvinneaffærer gående. Likevel går det tydelig fram av hans brev og dagboknotater at han så på sex som noe motbydelig og frastøtende.
"Coitus som straffen for lykken ved å være sammen” skriver han i dagboken. Så ble han da heller aldri gift eller fikk barn.

Også bananen sliter med sex-livet. Den kultiverte bananen som vi kjenner og liker er en aseksuell klone, fremavlet for at frukten ikke skal være full av frø når vi spiser den. Når en plante ikke lenger sprer sine frø ved pollinasjon blir det liten eller ingen genetisk variasjon og lite eller ingen utvikling av motstand mot naturlige fiender. Kanskje må vi en gang i fremtiden hente fram ”Yes, we have no bananas” igjen?

Men foreløpig går det bra. Bend it-kampanjen har vært en suksess for Bama. Reklamen har bidratt til at selskapet har økt salget av bananer med over 18 prosent. Noe som igjen forutsetter at bananens kjønnsliv tas under behandling og kommer opp å stå igjen. Artig da at en av EUs mest markante politikere med bananer på agendaen, pasjonert fotballfan, en av frankrikes mest markante forkjempere for fri sex, en ekte 68’er og i dag representant for de grønne i EU parlamentet, heter Daniel Cohn-Bendit.

”Daniel is travelling tonight on a plane
I can see the red tail light heading for Spain”
synger Elton John, også han en lidenskapelig fotballentusiast. Så lidenskapelig at han i 1974 faktisk kjøpte Watford Fottball Club. I dag er han fotballmessig mest kjent som gudfar til David Beckhams sønner og for å ha Beckham som forlover i sitt eget bryllup, avholdt i Posh og Davids ”Beckingham Palace”. Elton Johns onkel var forresten profesjonell fotballspiller. Dessverre huskes han kanskje best fordi han brakk benet da han spilte for Nottingham Forest i den engelske FA-Cupfinalen i 1959.

Silver & Cohn var låtskriverparet bak ”Yes, we have no bananas”. Populariteten strakk seg etter hvert utover Europa - Østerrike og Tyskland inkludert. Så populær ble den at det ble laget en tyskspråklig variant, ført i pennen av ingen ringere enn grunnleggeren av Kafka’s favorittlag Hakoah, cabaret-tekstforfatteren Fritz Beda-Löhrner.

Også 3. juni i år var tusenvis av tilskuere samlet for å se Brasil trene. Ikke på Ullevål men i sveitsiske Weggis, bare 6 dager før verdensmesterskapet ble sparket i gang i Tyskland. Samme dato var det også 100 år siden Josephine Baker ble født. Josephine Baker vokste opp i et fattig arbeiderstrøk i St. Louis, langt fra enhver tropisk vegetasjon, men hennes dans og kostyme ga assosiasjoner til noe helt annet. Kjolen av bananer var designet etter en fantasifull tegning av maleren og illustratøren Paul Colin, som hadde jobbet med Josephine Baker fra hennes første dag i Paris. Den var selvfølgelig ikke av ekte frukt. Det var et gummikostyme med falloser som bevegde seg i alle retninger under dansen - både for å avsløre og for så å falle ned igjen mot Bakers nakne hud. I seg selv var ikke kjolen så veldig elegant. Dens styrke som scenekostyme lå i de tanker den ledet publikum mot. Kostymet trengte ikke å gi et riktig bilde av kleskodeksen i de tropiske områder. Så lenge den imiterte frukten ga næring til fantasien og forestillingene om det fremmede, var den fallospregede kjolen en suksess. Publikummere frydet seg over det spektakulære synet som møtte dem, samtidig som bevegelsene og hudfargen til danserinnen gjorde dem usikre og skrekkslagne.

Som Silver & Cohns banan-hit økte også de spanske Kanari-bananene som ble importert til England raskt i popularitet. I Irland ble Charles McCann i 1902 første Fyffes-forhandler. Nesten 300 år tidligere, i 1620, seilte Mayflower over Atlanteren fra England. Det var mange irer om bord, deriblandt flere McCanns. I 1911 starter Harrison king McCann, etterkommer av Mayflower McCannene, MacCann Advertising Company.

Josephine Baker er en av de aller første fargede artister som opptrer i Europa, og første stoppested på en lang Europaturne i 1928 var Wien. Men hun kom ikke overraskende. Snarere tvert imot. Wien ble tapetsert med reklameplakater som viste bilder av danserinnen i perler og strutsefjær. Politikerne i parlamentet krevde den ’perverse fremtredenen’ stoppet. Publisiteten var enorm, og ga selvfølgelig god reklame for det som skulle skje på scenen. Nysgjerrigheten til publikummet var pirret, og skandalen var kanskje heller ikke så tilfeldig. En som våget å stå fram i pressen å støtte henne, for senere også å skrive flere av tekstene til et av hennes show, var selvfølgelig ingen ringere enn grunnleggeren av Kafka’s favorittlag Hakoah, cabaret-tekstforfatteren Fritz Beda-Löhrner.

MacCann Advertising, etter hvert McCann Erickson, spredte seg også. I 1992 kjøper de norske JBR Reklamebyrå, stiftet i 1984 av Ingebrigt Steen Jensen – mannen bak den største offensiven for bananer i Norge noen gang.

Josephine Bakers ektemann, Pepito Abatino, var PR-geniet som fant balansen mellom det primitive og det siviliserte, det ville og det tamme, som sto for den mest effektive markedsføringen i en nyetablert kulturindustri. Foran filmen Zou-Zou ble det trykket opp klistremerker, som ble distribuert til fruktselgere over hele Paris, for at de skulle påklistres bananene i butikkene. Akkurat slik Ingebrigt har fått Bend it til å gjøre på bananene i dag.

Selv overvar jeg Brasils trening på Ullevål, invitert med av barnas fotballskole. I regi av Norges største bananimportør, selvfølgelig.

Se på meg nå

"Det finnes ikke nok individualisme i verden til alle."
Geir Gulliksen

Frosken er død - leve kaninen!

Den kjempemessige, grønne plastfrosken som i noen måneder har tronet mellom museumsbygningene på Tullinløkka er på vei bort.



Ingen vet hvor frosken hopper, men er det nå en gang slik at du liker overdimensjonerte dyr i grelle farger skal du sette kursen mot Nord-Italia, nærmere bestemt mot Monte Colletto Fava.



Her har den Wien-baserte kunstnergruppen Gelatin designet et gigantisk kosedyr de påstår dusinvis av bestemødre har strikket av rosa ull. Gelatin-medlem Wolfgang Gantner sier: "It's supposed to make you feel small, like Gulliver. You walk around it and you can't help but smile."
Kaninen er ikke kun til å beskue - skaperne forventer at klatrere vil bestige den syv meter høye kroppen for å legge seg og slappe av på den myke magen.
Det er planlagt at kjempekaninen skal hvile på fjellet til 2025.