En anarkists erindringer

Dette var altså den fryktede festningen hvor en stor del av Russlands virkelige kraft er råtnet opp i de to siste århundreder, og hvis navn man i St. petersburg kun uttalte med dempet stemme.
Her var det Peter den Store pinte sin sønn Aleksej og til sist drepte ham med egen hånd; her ble fyrstinne Tarakanova innespærret i en celle som ble fylt med vann gjennom underjordiske ledninger - rottene klatret opp på henne for å unngå druknedøden - her pinte den fryktelige Münnich sine fiender, og Katarina den Annen lot sine ofre levende begrave her. Fra Peter den Stores tid har denne stenkoloss ved Nevaen like over for Vinterpalasset kun rommet mord og redlser innenfor sine murer.
Her hadde Rylejev, Dostojevskij, Bakunin, Tjerysjevskij og så mange andre av våre nålevende forfattere sittet arrestert, og her var det at Karakozov ble pint og hengt. Alle disse skygger dro nå forbi meg (. . .) Jeg vil ikke bukke under!
Pjotr Kropotkin